Start dagen med en god frokost

Start dagen med en god frokost

Artikkelen om frokost ble først publisert i kulturmagasinet Barn i Byen, i Bergen i 2018. 

Frokost er det første måltidet vi spiser etter vi har stått opp. Etter en natts søvn trenger kroppen påfyll av energi før vi går i barnehagen eller på skolen. Med en god frokost er vi klar til en ny dag med mange muligheter. Og det beste av alt? Både grove vafler, smoothie og agurkslanger kan mette magen og gi oss energi til en ny dag!

En god dag starter med en god frokost

På Engelsk betyr frokost “breakfast”. Hvis vi deler ordet “breakfast” i to, “break” og “fast” betyr det å bryte fasten. Om natten spiser vi vanligvis ikke og vi kan derfor si at vi har en liten fastetid fra vi spiser kveldsmat til vi står opp neste morgen.

Når kroppen sover er den på lavgir. Det vil si at kroppen vår arbeider tregere fordi vi ikke er i aktivitet. Når kroppen skal forberede seg på en ny dag må den ut av lavgiret, og den trenger energi for å komme i gang. Enten man skal klatre til topps i lekestativet i barnehagen eller gruble på regnestykker på skolen er det viktig å gi små kropper påfyll av energi fra morgenen av.

Hvis vi spiser en god frokost får vi en god dag. Frokost hjelper kroppen å komme i gang og skal holde den på topp helt frem til lunsj. Det er derfor viktig å spise noe som gjør at vi får en god start på dagen og holder magen mett i flere timer.  

Lei av brødskiver? Pimp opp frokosten!

Vi har ikke alltid så god tid om morgenen og vi velger ofte frokost som tar kort tid å lage. Selv om vi må velge noe som er kjapt og enkelt trenger det ikke å være kjedelig!

  • Grøt er godt for morgentrøtte barn og voksne, men det tar kanskje for lang tid å lage om morgenen? Da kan du lage en kjøleskapsgrøt som lager seg selv i kjøleskapet mens du sover. Du trenger bare å ta grøten ut av kjøleskapet, ta på ønsket topping og spise deg mett og god. Har du smakt havregrøt med oppkuttet banan? Banan er den frukten vi spiser mest av i Norge, og passer ypperlig som grøttopping!

  • Restefrokost kan også mette magen. Lager du grove vafler til kvelds kan du spare en eller to i kjøleskapet til dagen etter, og voila- vafler til frokost! Synes du likevel vaflene er best med en gang de kommer ut av vaffeljernet er det et triks å putte de i brødristeren, da blir de superferske igjen. På grove vafler kan du velge mellom mye forskjellig pålegg. Det smaker godt med både gul og brun ost, grønnsaker eller bær.

  • Hvis du vil ha en smud start på dagen kan du lage deg en supersmudi! Smoothie smaker best rett etter du har mikset den sammen, men du trenger likevel ikke å bruke lang tid på dette om morgenen. Du kan lage til alle ingrediensene du vil ha i smoothien om kvelden og sette det i kjøleskapet til dagen etter. Da er det bare å hive ingrediensene i blenderen og trykke på start. Hvis du bare vil ha smoothie til frokost er det lurt å putte litt havregryn og frø i blenderen så holder du deg mett lenger. 
Helgefrokosten kan bli et festmåltid

Frokost i hverdagen er ofte et kjapt måltid, før alle løper til barnehage, skole eller jobb. I helgene har vi fri og det betyr at vi har lengre tid på å lage en god frokost. Det er ganske gøy å leke seg med frokostbordet. Hva med å lage en Slangeagurk? En veldig kul og spiselig dekorasjon på frokostbordet. Ferske, grønne bananpannekaker er også en hit. Lurer du på hvordan pannekakene blir grønne? Tilsett spinat i røren og kjør den jevn med stavmikser.

Tips til foreldre

Barna er ikke alltid sultne om morgenen, og det er derfor lurt å være kreativ for å få de til å få i seg alle næringsstoffene de trenger. Mange typer frokost kan lages til dagen i forveien slik at vi unngår stressende morgener. La barna være med i prosessen med å lage frokost, da er de ofte mer villig til å spise det!

Dersom barna spiser lite om morgenen er det lurt at det de faktisk spiser er næringsrikt. En kombinasjon av grove kornprodukter, meieriprodukter og frukt og grønnsaker er bra. Husk at barn, i likhet med voksne, skal ha fem porsjoner med frukt og grønnsaker hver dag. Men porsjonen for barna er ikke like stor som de voksne sin. En porsjon er lik en håndfull, og porsjonen vokser dermed i takt med at vi blir større. Et lite glass juice, to strimler paprika eller en håndfull sukkererter er derfor veldig lurt å ta som en del av frokostmåltidet.

Les også om bærekraftig mat på kjøkkenbenken.

Bærekraftig mat på kjøkkenbenken

Bærekraftig mat på kjøkkenbenken



Verden går snart under, og det er ikke mye vi kan gjøre for å redde den. Sånn kan det i hvert fall lett føles når du scroller deg forbi nok en dyster avisoverskrift om smeltende isfjell og økende klimagassutslipp.

Men fortvil ikke: Det er fortsatt håp for planeten vår. Og her er det faktisk barna som går foran i klimadebatten – med sterke stemmer. De ønsker seg en bærekraftig fremtid, forståelig nok! En av de enkleste hverdagsendringene hver og en av oss kan gjøre for miljøet, er å være bevisste på hva vi putter i oss.

La oss derfor presentere følgende vinn-vinn-vinn-situasjon: Mat som er bra for planeten, helsen og smaksløkene!


Maten og miljøet


Som du sikkert vet, er matsystemet ansvarlig for en stor del av klimagassutslippene. Men siden klimaavtrykket varierer mye fra matvare til matvare, er det ikke så store endringene i hverdagsvalgene som skal til. Det å endre matvaner kan kanskje føles som noe lite og ubetydelig, eller kanskje det føles vanskelig og ubehagelig – men det ér viktig og det kan være ganske så smakfullt og behagelig.

Vegetarpizza er en favoritt hos barna på Smaksverkstedet

Både sunn og bærekraftig mat

Dessuten er det mange likheter mellom bærekraftig mat og sunn mat. Spis mer av fisk, frukt og grønt og kornvarer og spis mindre rødt kjøtt. Hos oss i Smaksverkstedet er bærekraft sentralt i alt vi driver med. På Smaksverkstedet lærer barna om mat som er bra for kloden – og som selvfølgelig også er skikkelig god og næringsrik i tillegg. Her får du våre enkleste tips for et mer klimavennlig kjøkken.



Tre tips til et mer bærekraftig kosthold

  • Mindre kjøtt, mer planter

    Du har kanskje hørt det før: Kjøttspisingen vår er en skikkelig klimasynder. Hele 70% av utslippene fra jordbruket kommer fra husdyrproduksjon. Derfor bør vi bytte ut en del av kjøttet med mer bærekraftig mat som grønnsaker, belgfrukter og fisk. Det betyr ikke at vi skal kutte ut kjøtt. Men hvis du først skal spise kjøtt, bruk mindre porsjoner – så får du også råd til bedre produsert kjøtt. Dyret du velger har også betydning: Storfekjøtt er det klart mest miljøbelastende kjøttet, mens de mest bærekraftige variantene vi har her til lands er høne, geit og vilt.

  • Velg kortreist mat i sesong

    Gi oss en lokal gulrot om vinteren, en håndfull norske jordbær om sommeren, eller et knallrødt høsteple fra Hardanger (eller hagen!) – Trenger vi egentlig blåbærene som er flydd inn fra andre siden av kloden? Ikke nok med at sesongvarene er uslåelige på smak, som regel er de billigere også. Vi gjør alltid vårt beste for å følge sesongene på Smaksverkstedet – blant annet for å lære barna mer om bærekraftig mat og hvor maten kommer fra. Sjekk en sesongkalender på nett, og støtt din lokale bonde!

  • Kast mindre mat

    Her i Norge har vi heldigvis blitt mer bevisste på matkastingen vår de siste årene, men vi har fortsatt en vei å gå. Lær deg å lage mat med restene du har i kjøleskapet, så har du gjort noe bra for både miljøet, lommeboka – og lukten i kjøleskapet. Det er ikke alltid du trenger en oppskrift for å lage digg  mat, og har du hatt barn med på Smaksverkstedet har de blitt eksperter på nettopp det. Så spør gjerne barna om råd, og la de få være med og være kreative med restematen. Kokkekamp neste!

Tips til barnefamilien

Det blir fort mye rester igjen på tallerkenen når barna bestemmer seg for ikke å like maten. Prøv å involve barna i matlagingen, da spiser de ofte opp maten. Og hjelp de med å øve seg på nye smaker, slik at de etterhvert lærer seg å like mer mat. Kanskje får dere øynene opp for noe nytt og godt alle sammen?

Les mer om barn og kresenhet her.

Tips til kjøttelskeren

Et tips til deg som vil spise mer bærekraftig mat men ikke er helt klar for å bli vegetarianer er vår kylling- og linseburger. Bytt ut noe av kyllingkjøttdeigen med linser, bland med deilige urter og mos farsen sammen med en stavmikser. Form til burgere og stek i panne. Server med det du ellers liker å ha på burgeren. Da får du fortsatt smaken av kjøtt, bare litt mindre av det per porsjon.

Fritidstilbud videreføres i Ringerike kommune

Fritidstilbud videreføres i Ringerike kommune

 

Folkehelsekoordinator i Ringerike kommune har sikret videreføring av Smaksverkstedet etter å ha pilottestet fritidstilbudet med midler fra Gjensidigestiftelsen.

Viderefører fritidstilbud etter vellykket pilotprosjekt

Ringerike kommune er en av ti kommuner som deltar i pilotprosjektet om å etablere Smaksverkstedet nasjonalt. Pilotprosjektet støttes av Gjensidigestiftelsen, og gjennomføres i samarbeid med Sunne Kommuner. Målet med prosjektet er at kommunene som deltar etterhvert skal finansiere Smaksverkstedet med egne midler. Ringerike kommune har i 2018 fått muligheten til å teste ut fire kursrekker med Smaksverkstedet, fullfinansiert av Gjensidigestiftelsen. Og etter en vellykket pilot har folkehelsekoordinator i kommunen, Lina Marie Brathaug Frantzen nå sikret flere kurs med midler fra Bufdir. Dette betyr at vi kan fortsette å eksperimentere og smake oss frem til spennende matretter på et inkluderende fritidstilbud med barna i Ringerike!

Les også: Nå kan flere barn få leke med maten!

“Dette var koselig og gøy”

Både vår og høst 2018 har vi hatt Smaksverksted på Veien og Eikli skole i Ringerike. Dette ble stor suksess og ventelister på alle kurs! Evalueringen fra fritidstilbudet viser at alle barna trivdes på Smaksverkstedet, de har lært noe nytt om mat som er bra for kropp og miljø, og blitt tøffere på å smake på nye matvarer. Også foreldrene har vært positive til tilbudet. Dette er gøy å høre!

Nye kurs denne våren

Smaksverkstedet er allerede godt i gang med kurs på Veien skole der barna har testet ut grønne bananpannekaker, minipizza og torsketaco. Denne uken startet vi også opp på Benterud skole, der barna var superklar for å leke seg med maten. Det er Sida Djegistaeva og Anny Aasvang som er våre instruktører i Ringerike, begge har stor interesse for mat og kosthold, og er dyktige og trygge rollemodeller med god kompetanse i å lede barn og unge i aktivitet.

Barna på Ringerike skal virkelig få utforsket smaksløkene sine denne våren!

Les også: Oppegård kommune viderefører fritidstilbud med Smaksverkstedet

 

 

Oppegård kommune viderefører fritidstilbud med Smaksverkstedet

Oppegård kommune viderefører fritidstilbud med Smaksverkstedet

Vi fortsetter å leke med maten i Oppegård!

 

Oppegård kommune viderefører nå Smaksverkstedet som fritidstilbud med egne folkehelsemidler, etter å ha testet ut fire kursrekker finansiert gjennom pilotprosjektet med Gjensidigestiftelsen!

Viderefører fritidstilbud etter vellykket pilotprosjekt

Oppegård kommune er en av ti kommuner som deltar i pilotprosjektet om å etablere Smaksverkstedet nasjonalt. Pilotprosjektet støttes av Gjensidigestiftelsen, og gjennomføres i samarbeid med Sunne Kommuner, som Oppegård kommune er medlem av. Målet med prosjektet er at kommunene som deltar etterhvert skal finansiere Smaksverkstedet med egne midler. Oppegård kommune har i 2018 fått muligheten til å teste ut fire kursrekker med Smaksverkstedet, fullfinansiert av Gjensidigestiftelsen, og nå har kommunen valgt å videreføre fritidstilbudet med kommunale folkehelsemidler.

Les også: Nå kan flere barn få leke med maten!

Et godt samarbeidsprosjekt

Smaksverkstedet er et tiltak som imøtekommer flere av Oppegård kommunes satsingsområder innenfor folkehelse, blant annet å gi alle barn muligheten til deltagelse på en inkluderende fritidstilbud uavhengig av sosioøkonomisk status. Aktiviteten fremmer også deltagelse og integrering og forebygger utenforskap hos barn og unge. Resultatene fra våre evalueringer så langt viser at tilbudet har vært svært positivt for barna. Dette har vært et godt samarbeid mellom både folkehelsekoordinator i kommunen, fritidsklubbene i Oppegård, Smaksverkstedet, Sunne Kommuner og Gjensidigestiftelsen.

Populært fritidstilbud

I disse dager starter Smaksverkstedet opp som en fritidstilbud på Vassbonn og Tårnåsen fritidssenter, for barn på 5-7. trinn. Plassene på begge kursene gikk som varmt hvetebrød, så det er ingen tvil om at Smaksverkstedet er et populært tilbud her. Vi ser frem til å fortsette å spre matglede til barn og unge i Oppegård kommune!

 

Starter året med en gladnyhet!

Starter året med en gladnyhet!

Vi starter året med en gladnyhet fra Gjensidigestiftelsen

Vi har fått muligheten til å gi enda flere barn muligheten til en matglad fremtid, og setter nå opp flere matkurs på Østlandet. I samarbeid med Gjensidigestiftelsen og Sunne Kommuner starter Smaksverkstedet opp med kurs både i Oslo og Romerike i 2019.

Sprer matglede til enda flere barn

De lokale midlene fra Gjensidigestiftelsen gjør at vi kan sette opp flere matkurs for barn og unge. Det betyr at flere barn får muligheten til å lære seg om næringsrik og bærekraftig mat. Og ikke minst – oppleve matglede i fellesskap. Over 3 semester skal vi sette opp 24 kursrekker med til sammen 288 barn. Kursene foregår etter skoletid og er gratis å delta på.

En inkluderende møteplass i nabolaget

Med Smaksverkstedet kan vi bidra til meningsfulle møteplasser for barn og unge og fremme inkluderende felleskap. Positive aktiviteter i nærmiljøet kan være med på å skape mer levende lokalsamfunn, og vi jobber nå med å utvide til enda flere nabolag. Vi har troen på at nærmiljø med positive og åpne aktiviteter tilgjengelig for alle vil fremme deltakelse og inkludering. Dette er viktig for barns oppvekstmiljø! 

Nå begynner arbeidet med å rekruttere skoler og instruktører til disse områdene, og gleder oss til å sette i gang!

Smaksverkstedet brer seg stadig til nye deler av landet og i løpet av 2019 skal vi også starte opp med kurs i flere byer – i samarbeid med Gjensidigestiftelsen og Sunne kommuner. Les mer om våre prosjekter med Gjensidigestiftelsen og Sunne Kommuner herGjensidigestiftelsen gir millioner til Smaksverkstedet

Følg oss gjerne på sosiale medier for å få med deg siste nytt.

Ta knekken på kresenhet

Ta knekken på kresenhet

 

Ta knekken på kresenheten


Brokkolien blir liggende urørt på tallerkenen. Igjen. Minstemann pirker knapt nok i fiskefileten. Bønnene som gikk ned på høykant i tacoen er plutselig pyton i en gryterett. Og noen har visst bestemt seg for at alt som er grønt er uspiselig.

Høres det kjent ut?

Kresenhet blant barn er ikke uvanlig, men i de aller fleste tilfeller kan det heldigvis overvinnes. På Smaksverkstedet jobber vi for å gjøre mat og smaking til noe gøy – og resultatene våre viser at de aller fleste som har vært med på Smaksverkstedet (87%) tør å smake på flere matvarer enn før de startet. Men hva kan du som forelder gjøre hjemme på kjøkkenet?


Foto: Silje Robinson


Et kjapt kræsjkurs i kresenhet

Vi mennesker har en medfødt preferanse for søtt. Salt og umami utvikler vi også fort sansen for, men de to andre grunnsmakene – surt og bittert – må vi lære oss å like.

Neofobi
Mellom cirka fire og åtte måneders alder har vi et såkalt åpent vindu, hvor vi er veldig åpne for nye smaksinntrykk. Deretter utvikler mange barn såkalt neofobi – en skepsis mot nye smaker – som gjerne topper seg mellom ett- og femårsalderen. Neofobi er et naturlig utviklingsstadium hos mange barn, som de fleste vil vokse av seg.

Kresenhet
Kresenhet, derimot, er en motvilje mot å spise mat som barnet allerede kjenner. Det er et litt mer komplekst problem, for det kan være mange grunner til at barnet ikke vil spise: Et ønske om å bestemme selv, en genetisk sensitivitet mot bitre smaker, utfordringer med konsistensen på maten, og mye annet.

Selv om neofobi og kresenhet er to forskjellige ting, er det samme tilnærming som kan få has på dem begge to: Gjentatt, lystbetont eksponering. Vi har samlet noen huskeregler som kan gjøre det litt lettere å få kresne eller neofobe barn til å spise mer.

 

Foto: Margrethe Vikan Sæbø


Tre tips mot kresenhet

 

  • Prøv igjen og igjen. Hvis barnet spytter ut ertene for andre dag på rad, er det lett for å gi helt opp på erter. Men vi må faktisk gjerne smake på en ny matvare helt opp til 15 ganger før vi liker den! Oppmuntre derfor barnet til å smake, og prøv gjerne å servere de aktuelle matvarene i forskjellige retter. En fin huskeregel (som vi bruker flittig på Smaksverkstedet) er at alle skal smake – men man trenger ikke å spise opp.

 

  • For husk: Ikke tving barnet til å spise opp. Hvis barna blir presset til å spise opp spinaten sin, får de en følelse av å feile ved å ikke like den – og dermed vil de kvie seg ekstra mye til å smake på den igjen. Gjør heller smakingen til en morsom opplevelse, for eksempel med blindtester og leker. Forskning viser for øvrig også at det å bruke dessert som lokkemiddel kan gjøre motviljen mot det de ikke liker enda sterkere, slik at barna vil ha en ekstra motstand mot å spise spinaten neste gang.

 

  • Lag ett måltid til hele familien – og prøv å være en god rollemodell. Ikke skreddersy forskjellige retter til barna – lag et stort måltid til alle, og la så barna bestemme hvor mye de spiser. Det er større sannsynlighet for at barnet prøver ny mat dersom det vet at man ikke automatisk får favorittmaten sin når man nekter å spise. Prøv å være en god rollemodell ved å vise at du synes det er spennende å smake, og at du koser deg med maten. Over tid kan det påvirke barnet til å prøve flere nye smaker selv.

 

Altså – vær tålmodig og forsøk igjen, oppfordre til å smake men ikke skap press rundt å måtte like.

Lykke til!