Den siste tiden har vi jobbet med et spennende nytt prosjekt med NAVs kvalifiseringsprogram for innvandrere, Ny sjanse. På Kafé Mat & prat i Bergen får deltakerne arbeidstrening og språktrening, under veiledning av fagkyndige kokker og en norsklærer. Sammen ser vi på hvordan deltakerne kan være en ressurs i arbeidet med mat og måltider i skole og barnehage! Vår rolle er å bidra med kompetanseheving, og i januar fikk de derfor Smaksverkstedet på besøk.
Bedre rustet for å jobbe med mat til barn og unge
På en hyggelig kafé i Bergen sentrum lærer en gruppe innvandrere fra mange ulike land om matlaging og kjøkkendrift – og norsk språk samtidig!
Dette driftes av Ny Sjanse – Kvalifiseringssenter for innvandrere. Med midler fra Erasmus+ programmet, tester vi nå ut et prosjekt kalt “Empowerment gjennom språk og arbeidstrening”. Målet er å teste nye metoder for kompetanseheving, og bidra til økt samarbeid mellom ulike aktører og sektorer.
Vår rolle er å utvikle undervisningsmateriell og bistå med kompetanseheving på helsefremmende og bærekraftig mat i barnehager og skoler. Disse deltakerne har nemlig masse potensial til å bidra som kjøkken- og matfaglige medarbeidere i barnehage og skole!
Vinn-vinn for mat og måltidsarbeidet
Vi har troen på at dette er en vinn-vinn løsning. Vi vet at mange barnehager og SFOer har utfordringer med å få nok hender, og de står i en spagat mellom matlaging og involvering og oppfølging av barna. Samtidig spiser barna måltider i regi av barnehage og skole, som i løpet av et år faktisk utgjør en betydelig andel av barnas kosthold. Når vi også vet at barnas matvaner legges i oppveksten, blir det desto viktigere å legge til rette for et godt mattilbud, som bidrar til gode matvaner for både kroppen og kloden. Dersom deltakerne på Mat & Prat i tillegg kan komme i arbeid gjennom å være en viktig ressurs på denne arenaen, så er det absolutt et vinn-vinn prosjekt vi har lyst til å utforske.
Derfor var vi på besøk hos deltakerne i de fine lokalene på Engen i januar, for å leke med maten sammen med dem og gjøre dem bedre rustet for å jobbe med mat til barn og unge. Instruktørene jobbet sammen med deltakerne, og gikk gjennom både teori og praksis om måltider i skole og barnehage.
Opplegg tilpasset ulike språkferdigheter
I Smaksverkstedet er vi godt vant til å lede kurs med både praktisk og teoretisk matlaging, men dette var en ny målgruppe for oss. Derfor har det vært utrolig nyttig å samarbeide med ansatte på Kafé Mat & prat, for å tilpasse opplegget så godt som mulig til målgruppen. Vi har blant annet tilpasset språket i kurset slik at det passet til deltakere med varierende norskkunnskaper, men med masse erfaring og kunnskap om mat og matlaging. Vi utviklet et et tilpasset opplegg som kombinerte verktøy fra både Smaksverkstedet og søsterprosjektet vårt, Matjungelen.
Næringsrik mat i skole og barnehage
Nå man skal jobbe med mat og måltid til barn og unge, er det viktig å kjenne til Kostrådene og Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltid i skolen og i barnehagen. Men man kan heldigvis lære om innholdet i disse uten å bruke vanskelige ord som rammeplan og retningslinjer. Vi brøt det rett og slett ned: Hva er det lurt for barn å spise i skole og barnehage? Hvordan kan vi lage gode måltider som bidrar til matglede og fellesskap?
Deltakerne lærte blant annet at måltidet i skole og barnehage bør inneholde mat fra tre matgrupper:
Grønnsaker, frukt eller bær
Grove kornprodukter, fullkorn eller potet
Fisk, egg, bønner, meieriprodukt, kjøtt eller annen proteinkilde
Hurra for havregrøt
På den første dagen viste instruktørene hvordan man kunne få inn alle disse matgruppene i en helt vanlig havregrøt. Havregrøt er en enkel, rimelig, næringsrik og bærekraftig rett. Ifølge Helsedirektoratet kan den faktisk være mer samfunnsøkonomisk lønnsom enn matpakken! Vi laget både havregrøt og byggrynsgrøt med melk og mange ulike typer topping med frukt og bær. Denne aktiviteten i seg selv kan også være fin å gjøre sammen med barn. I tillegg har de fleste kulturer en form for grøt i sin matkultur, og det kan være et fint utgangspunkt for gode samtaler rundt matbordet.
Bra mat fra ulike kulturer
Til dag to ble deltakerne utfordret til å planlegge retter, gjerne inspirert av deres egen kultur, som hadde disse tre matgruppene. Alt fra ulike varianter av grøt, brød og ulike gryteretter ble nevnt. Målet var å bli enige om én rett, men det kom så mange gode forslag at det gikk rett og slett ikke an! Derfor laget vi to retter på dag to:
En lakserett med en spennende salat og fullkornsris til, og en fullkornspastarett med mye grønnsaker, linser og krydder!
“Det er gøy å se hvor lett det kan være å lage mat som kan passe på skole og barnehage, som er inspirert av andre kulturer. Det gir rom for mye læring og utforsking!”
– Instruktør på workshopen
Sanseløype for å øve opp matmotet
I tillegg til teori og praktisk matlaging, gjorde også deltakerne andre praktiske aktiviteter. De prøvde seg blant annet på Sanseløype, som er en aktivitet vi bruker mye i Smaksverkstedet. Dette var et eksempel på en mataktivitet som kan gjøres sammen med barn. Den lærer barna mer om sansene våre, om å sette ord på smaker og lukter, og å bli kjent med nye matvarer. Det viste seg at det var nesten like gøy å gjøre en sanseløype med voksne også! Det å jobbe med barns matmot er også nyttig i forbindelse med matserveringen. For når vi introduserer nye retter for barna trenger de av og til litt tid på seg til å bli vant med smakene.
Kurset ble avsluttet med en quiz, og alle deltakerne fikk utdelt et diplom med alt de hadde gjennomgått og lært. Det var stor stas å være med på dette prosjektet – og både vi og deltakerne lærte mye nytt sammen.
Tusen takk til NAV Ny Sjanse og Mat & Prat for dette flotte og viktige samarbeidet!
Denne vinteren har både barn og ansatte på 7 Aktivitetsskoler i Oslo kommune fått smake på hvordan mat kan være et ypperlig verktøy for å sette fokus på både lek, mestring og inkludering.
Et intensivt ukeskurs for både elever og ansatte.
Mange skoler opplever at pandemien har gjort noe med dynamikken både i elevgruppen og blant de ansatte i Aktivitetsskolen. Flere skoler opplever at enkelte klasser/trinn har behov for å gjenopprette trygghet og følelse av fellesskap, mens ansatte trenger inspirasjon til å jobbe bevisst med inkludering i lek. For å imøtekomme dette behovet opprettet Oslo kommune på kort tid prosjektet “Inkludering i Aktivitetsskolen”.
Oppdraget vi fikk fra Utdanningsetaten handlet om å legge til rette for at Aktivitetsskolen skulle få teste en metoder og verktøy for inkludering som kan bidra til å danne fellesskap der alle elevene kan delta og få en opplevelse tilhørighet i barnegruppen. Det var også behov for opplæring i en metode som kan videreføres på den enkelte AKS. I Smaksverkstedet bruker vi ofte mat som verktøy for å skape inkluderende mestringsarenaer for barn og unge. Vi utviklet derfor et tilpasset opplegg som kombinerte verktøy fra både Smaksverkstedet og søsterprosjektet vårt – Matjungelen.
Formatet ble et intensivt 3-dagers kurs i løpet av 1 uke på hver AKS. Her var instruktørene våre inne og holdt både kompetanseheving for personalet og aktiviteter for barna, og det var god tid til refleksjon og planlegging for å implementere verktøyene i videre drift.
Mat som verktøy for inkludering
Mat handler om mer enn å bli mett! Mat- og måltidsaktiviteter kan være et nyttig verktøy for å sette fokus på både samarbeid, mestring, lek og utforskning, kreativitet, språkutvikling, kultur og identitet. Det trenger heller ikke å være veldig ressurskrevende. Gjennom kurset har vi tatt utgangspunkt i aktivitetsprogrammet Matjungelen, som også kan være en ressurs for mat og måltidsarbeidet, i tråd med rammeplanen. Aktivitetene krever lite utstyr og forarbeid.
Lekne og lærerike aktiviteter for både elever og ansatte
Vi brukte klassiske aktiviteter fra Smaksverkstedet, som Sanseløype og Epleforskning. Dette er enkle aktiviteter som engasjerer barna, legger til rette for mestring, kreativitet og samarbeid. I tillegg bidrar det til at barna øver på matmot og blir kjent med råvarer som er bra for både kroppen og kloden. Alt kan gjøres i et helt vanlig klasserom. Siden dette skjedde rundt juletider la vi også opp til en klementintastisk dag! Vi satt klementin i fokus, og hadde samarbeidsstafett, klementinskrellekonkurranse og laget en digg klementinsalat. Til slutt reflekterte personalet rundt hvordan aktivitetene kunne brukes for å bidra til samhold, vennskap, samarbeid og gode matvaner.
Gode tilbakemeldinger
Både instruktørene og deltakerne koste seg på kurs, og det smaker også ekstra godt med en sånt prosjekt når tilbakemeldingene fra både barna og personalet var så gode!
“Det var så let og det gav så meget glæde”
“De observerte også at en av deltakerne som i utgangspunktet var en “bråkemaker” var helt stille og fulgte godt med gjennom hele opplegget, noe de synes var veldig imponerende og gøy. De sa at han bare viser den siden når han virkelig er interessert i noe.“
“Både barn og voksne syntes det var gøy og kreativt å ha klementin i fokus. Det var et barn som sa hun ikke likte klementin, men så sa hun at hun likte det etter å ha spist det sammen med noe annet.”
“En av de voksne observerte at nokon barn var opptatt av gutar/jenter, og ikkje ville samarbeidet på grunn av det. Men under stafetten måtte dei samarbeide to og to for å frakte klementina mellom skuldrene sine, og då vart konkurransen plutselig viktigare, og dei samarbeida likavel. Det var tydeleg at fokus vart flytt, og at det gjor noko med gruppa og dynamikken der. “
“Det har vært veldig nyttig å ha dette kurset. Har lært at matkurs med barn trenger ikke alltid å lage de store og fantastiske måltidene. Men kunne ha 1 time om kun en klementin.”
Tusen takk til Utdanningsetaten i Oslo kommune for et morsomt og viktig oppdrag.
Sommeren er endelig i gang, og vi er allerede i full sving med sommerferiekurs i flere deler av landet. Med sol, fargerike grønnsaker, kreativ matlaging og iskald bananis på programmet, skal vi skape skape matglade sommerminner sammen med hele 400 barn og unge denne sommerferien! Vi er blant annet å finne i Bergen, Ringerike, Lier, Ullensaker og på sommerskolen i Oslo.
HVA SKJER PÅ SOMMERSKOLEN?
På sommerkursene våre gir vi barn og unge gode og lærerike matopplevelser i sosiale og inkluderende fellesskap. Alle aktivitetene våre er gratis å delta på. Vi har stort fokus på å gi barn rom for å utforske og eksperimentere med næringsrik og bærekraftig mat. Samtidig er det god tid til både lek og læring mellom pizzadeigen og bananisen.
Gjennom sommerskoleuka går vi gjennom ulike temaer, alt ifra matvaregrupper som grønnsaker, frukt eller fisk, til bredere matrelaterte konsepter som matredding og matkultur. Vi utforsker sansene våre gjennom sanse- og krydderløyper og smaker oss frem til de deiligste retter, helt uten oppskrift! Vi lærer også mer om hvor maten vår kommer fra og hvordan vi kan dyrke våre egne mikrogrønnsaker og urter. I tillegg har vi i slutten av uka en kokkekamp hvor vi oppdager hvordan restene våre kan brukes på nye og spennende måter.
Mmm deilig meksikansk quesadilla!
Noen av barna har besøkt Kampen Barnebondegård i Oslo.
Vi lager fargerike smoothies med brune bananer!
Jo flere farger, desto bedre!
Etter en uke fylt med lek, moro og læring på Smaksverkstedet sommerskole håper vi barna drar hjem med både kunnskap og ferdigheter knyttet til mat som er bra for kroppen og kloden, nye vennskap og haugevis av fine sommerminner i bagasjen! Håper vi ser deg i sommer!
Denne våren har vi for første gang etablert Smaksverkstedet i Stavanger! Vi synes det er så stas at Smaksverkstedet kommer til stadig flere og flere kommuner. På den måten kan vi bidra til at enda flere barn og unge får en sosial matlagingsarena der de kan utforske næringsrik og bærekraftig mat og oppleve matglede i fellesskap.
Gøyalt og lærerikt
I Stavanger er vårens to kursrekker på Storhaug juniorklubb allerede godt i gang, og både barna og instruktørene har hatt det gøy og lært mye nytt.
Noe av det aller kjekkeste er selvfølgelig å høre at alle på Smaksverkstedet har det gøy sammen! Vi må jo bare trekke frem dette sitatet fra en av instruktørene:
“Kan ikke legge nok trykk på hvor god stemning det var i dag! Magi!”
Og vi kan selvfølgelig ikke glemme dette sitatet, som klinger ekstra godt i ørene etter at barnet først har vært litt skeptisk til maten:
“NAM! Dette var kjempegodt!”
Vi ser frem til flere lærerike kursøkter med fryktløs smaking med Smaksverkstedet i Stavanger!
Det nærmer seg påske og tid for påskenøtter, men hva er egentlig en påskenøtt?
Hva er i det hele tatt nøtter? Visste du at noen nøtter egentlig regnes som steinfrukter, og noen til og med som belgfrukter? Hvis du vil lære flere gøyale fakta om nøtter, ja da er du bare helt nødt til å lese videre her!
Hva er en nøtt?
Nøtter har et hard skall og inneholder som oftest ett frø. Frøet er den delen av nøtten vi spiser. Fra nøttetrærnes side er nøttene en måte å spre frøene sine bort fra morplanten for å spire et nytt sted. Dyr som mus, ekorn og noen typer fugler liker å spise og gjemme nøtter. Det høres kanskje kjipt ut for nøttetreet at dyr tar nøttene, men det gjør faktisk at nøttene, og dermed plantene, får spredd seg enda lengre når dyrene ikke får spist opp alt de har gjemt.
Det er ikke bare dyr som liker å spise nøtter – vi mennesker spiser det jo også. Kanskje har du spist nøtter i müsli, eller i en dessert eller kanskje som påfyll på tur på påskefjellet? Det er i så fall ganske lurt, for nøtter inneholder masse næringsstoffer! Nøtter er som en liten tettpakket næringsbombe. De gir oss energi, fiber, proteiner, vitaminer og mineraler – altså masse gode greier for kroppene våre. Man kan gjerne spise litt usaltede nøtter hver dag, og det er supert å ha med som tur-påfyll!
Harde nøtter å knekke
En påskenøtt er ikke en type nøtt. Påskenøtter er spørsmålslek og hjernetrim gitt som underholdning i påsken. Vanlige nøtter er jo også bra for hjernen, så hva passer vel bedre enn noen påskenøtter om .. ja, nøtter?
Her er noen skikkelig harde nøtter å knekke:
Fyll inn svarene her for å finne et hemmelig ord!
Hvilke nøtter er det askepott har tre av i «tre nøtter til askepott»? (hint: de er kan gjøre ting vanlige nøtter ikke kan…)
Hvilken veldig vanlig nøtt ble produsert allerede for 3500 år siden?
Ikke alle nøtter som vi snakker om som nøtter er faktisk nøtter! Noen regnes egentlig som noe annet botanisk, selv om vi kaller dem nøtter. Hva er det en Hasselnøtt regnes som botanisk?
Peanøtter er en av nøttene som snakkes om som nøtter, og har næringsinnhold og smak som likner på nøtter, men som botanisk faktisk regnes som noe annet. Hva er egentlig en peanøtt? (tips, se på bildet av peanøtter inni «skallet» sitt.. likner det på noe?)
Nøtten vi er på jakt etter her er en nøtt som produseres mye i Spania og Italia, den er vanlig å bruke i bakverk og du har kanskje spist den rundt jul.. kanskje skjult i grøt?
Valnøtt, mandel og kokosnøtt er blant nøttene som botanisk er noe annet enn en nøtt. Hva er de egentlig?
Nøtten på bilde c. vokser på et opptil 15 meter høyt tre i Australia. Hva heter den?
Nå tidlig på våren begynner det å bli grønt igjen i busker og kratt. Du har kanskje sett et tre eller en busk som har fått lange, gul-grønne, litt larve-liknende greier på seg? (bilde d.) Disse kalles rakler. Hvilket vanlig nøttetre i Norge har slike rakler nå på våren?
Klarte du å finne det hemmelige ordet?
Wow! Det er bra jobba! Men det er helt greit å se på fasiten for litt hjelp altså! Her kommer svarene og forklaringer i et nøtteskall:
Det er selvfølgelig magiske nøtter! Du tenkte kanskje på både hasselnøtter og eikenøtter, og det er i så fall ikke så rart, for det ser ut som det er de nøttene som har fått rollen som magisk nøtt i henholdsvis den originale og nyinnspilte filmen.
Peanøtt er nøtten vi er ute etter her! Det finnes bevis for at den ble produsert helt allerede for 3500 år siden. De har til og med blitt funnet i Inkaindianeres graver!
Dette var nok et lurespørsmål. Hasselnøtten er faktisk en nøtt! Hasselnøtten og kastanjenøtten er eksempler på «ekte nøtter».
Peanøtten er egentlig er en belgfrukt. Vi snakker gjerne om peanøtten som en nøtt til daglig, men botanisk de de faktisk frø i en belgfrukt. På bildet ser du peanøtter inni «skallet» de vokser i. «skallet» er en belg, og du kan kanskje se at det minner om andre belgfrukter, slik som erter som også vokser inni en belg. Belgen til peanøtten er hard, og de vokser faktisk under jorda!
Svaret er mandel! Mandelen kommer fra Asia, men i dag er de landene som produserer mest mandler Italia og Spania. Har du funnet mandel i risgrøten før?
Riktig svar er steinfrukt! Både mandel, kokosnøtt og valnøtt er steinfrukter. Mandelen har et hårete fruktkjøtt utenpå steinkjernen, som er det vi tenker på som nøtteskallet, og inni der igjen er frøet, som er mandelen vi spiser. Valnøtten og kokosnøtten har også fruktkjøtt ytterst, og så et skall og deretter frøet innerst – på samme måte er plommer og nektariner også steinfrukter.
Det er macadamianøtt! Macadamianøtter er de nøttene med høyest fettinnhold som finnes, og de smaker litt som kokos. Har du smakt de før?
Hassel er svaret vi er ute etter! På denne tiden av året er hasseltrær er lett å få øye på fordi de har lange fine rakler. Rakletrær bruker raklene til å spre pollen med vinden. Litt senere på våren får trærne store fine blader, og utover sensommeren og høsten modnes hasselnøttene.
Nøttegod dessert
Fikk du lyst til å lage noe skikkelig digg med nøtter? Hva med å prøve Folkelige bondepiker? Å lage disse kan nok bidra til at du kjenner på det som var «det hemmelige ordet».
Riste grovhakkede nøtter, havregryn, kokos og frø i en tørr stekepanne til kokosen har blitt gyllen. Du lukter når det er ferdig!
Avkjøl blandingen mens du kutter epler eller annen frisk frukt og bær i terninger.
Legg frukt, nøtteblanding og vaniljekesam lagvis i glass.
Pass på at du legger den tørre blandingen over kesamen, slik at det ikke blir så tørt å spise.
Avslutt eventuelt med et dryss kanel, litt honning, revet sjokolade og noen mynteblader.
Hva skjedde egentlig med de to tomatene som krysset veien?
Hvis du svarer at en av tomatene ble til ketchup så er det helt riktig! Tomat er nemlig hovedingrediensen i den populære sausen ketchup. Men tomaten har reist mye lenger enn over én vei for å komme til Norge. Tomaten stammer nemlig fra Sør- og Mellom-Amerika, og ble ikke vanlig å som matplante i Norge før for rundt hundre år siden. Nå dyrkes tomaten i Norge og over hele verden. Den er faktisk en av verdens viktigste matplanter! Og den brukes selvfølgelig til mye mer enn bare ketchup. I tillegg til god smak inneholder den vitaminer og andre stoffer som er bra for kroppen vår. Vil du lære enda mer om tomat? Kom igjen’a Ketchup!
Hvorfor er tomaten rød?
Tomat er faktisk ikke alltid rød! Det finnes både gule, orange, lilla og grønne tomater. Det som gjør at røde tomater er røde er et stoff som heter lykopen. Lykopen finnes også i paprika og nyper. I tillegg til å gi en fin rød farge er lykopen det man kaller en antioksidant. Antioksidanter hjelper kroppen å holde seg frisk. Lykopen tas lettest opp i kroppen om man har varmet opp tomaten og blander det med litt fett, for eksempel når man steker tomatene i litt olje.
Tomat inneholder også andre stoffer som er bra for oss, slik som vitamin C. Det ikke alle vet er at i tillegg til å være et vitamin, fungerer også vitamin C som en antioksidant! Vitamin C bidrar også til at immunforsvaret vår fungerer som det skal, og hjelper oss å holde oss friske.
Er tomat egentlig et bær?
De fleste av oss tenker nok på tomaten som en grønnsak, men noen vil kanskje hevde at det egentlig er en frukt. De fleste planter har frukter, og det er derfor rett å si at tomaten er frukten til tomatplanten. En frukt sin oppgave er å beskytte frøene inni. Et bær er en plante sin frukt som, som oftest, er saftig og har mange små frø. Og det høres jo kjent ut? Derfor kan en tomat faktisk regnes som et bær! Men det er selvfølgelig også helt greit å kalle det en grønnsak, for det er gjerne hvordan vi bruker den og hva vi er vant til som avgjør hva vi kaller den. Til syvende og sist spiller det kanskje heller ikke så stor rolle. Tomaten er helt super uansett om den kalles et bær, en frukt, en grønnsak eller kanskje til og med en buskvekst.
Dyrk din egen tomat
Tomater er flotte å dyrke i vinduskarmen, men pass på at du velger frø til en tomatsort som ikke blir alt for høy, ellers risikerer du at den vokser helt opp i taket! Den beste tiden å så tomater inne er fra februar til april. Se på frøpakken hvordan man bør så akkurat den typen du har valgt. Det er lurt å så tomater i to steg: først i små potter eller i gropene i en eggekartong for eksempel, og så flytte de små plantene over i større krukker eller i en melkekartong når de har spirt litt. For det første steget fyller du en tom eggekartong eller noen små krukker med fuktig plantejord og legg frø i hver grop eller krukke. Så strør du på litt mer jord – det blir som en deilig jorddyne for frøene. Ha gjerne en plastpose med noen hull i rundt kartongen slik at det holder seg varmt og fuktig. Husk å vanne, og så er det bare å vente!
Etter noen uker, når det har kommet frem noen spirer som har fått små hjerteformede tomatblader, da er det på tide med steg to. Da tar du godt med fuktig jord oppi en større krukke eller en melkekartong med hull i bunnen, og så planter du de små plantene over i den jorden. Tomatplanten har nå god plass til å vokse og vil trives godt i en solfylt vinduskarm. Husk å vanne regelmessig. Tomatplanter trenger masse næring, så det kan også være lurt å vanne med næringsgjødsel innimellom. Tomatplanter både lukter godt og ser fine ut i vinduskarmen, og mot slutten av sommeren får du dine helt egne tomater!
Oppskrift på tomatsuppe
Hva kan man bruke tomatene til? Vel noen liker å spise dem som man spiser et eple! Har du ikke prøvd det enda, så anbefales det på det varmeste. Ellers så kan man lage en herlig hjemmelaget tomatsuppe. Det gjør man slik:
INGREDIENSER:
1 rødløk
1 løk
2 stilker stangselleri
½ knollselleri
10 tomater
1 potte persille
1 potte basilikum
1 sitron
1,5 liter vann
1 ss olivenolje
FREMGANGSMÅTE:
Skrell og grovhakk løk, rødløk, stangselleri og knollselleri.
Ha alt i en kjele og hell på 0,5 liter vann.
Kok opp og la koke på middels varme i 30 min
Skjær tomatene i terninger og ha i en annen kjele.
Hell på 1 liter vann, kok opp og la koke på middels varme i 30 min.
Kjør tomatene til puré med en stavmikser.
Finn frem en sil og hell tomatene over i den andre kjelen med grønnsaker. Sil vekk skinn og frø fra tomatene.
Kjør suppen glatt med stavmikser.
Smak til med salt, pepper, en skive sitron, en neve persille og en neve basilikum.
