Det nærmer seg påske og tid for påskenøtter, men hva er egentlig en påskenøtt?
Hva er i det hele tatt nøtter? Visste du at noen nøtter egentlig regnes som steinfrukter, og noen til og med som belgfrukter? Hvis du vil lære flere gøyale fakta om nøtter, ja da er du bare helt nødt til å lese videre her!
Hva er en nøtt?
Nøtter har et hard skall og inneholder som oftest ett frø. Frøet er den delen av nøtten vi spiser. Fra nøttetrærnes side er nøttene en måte å spre frøene sine bort fra morplanten for å spire et nytt sted. Dyr som mus, ekorn og noen typer fugler liker å spise og gjemme nøtter. Det høres kanskje kjipt ut for nøttetreet at dyr tar nøttene, men det gjør faktisk at nøttene, og dermed plantene, får spredd seg enda lengre når dyrene ikke får spist opp alt de har gjemt.
Det er ikke bare dyr som liker å spise nøtter – vi mennesker spiser det jo også. Kanskje har du spist nøtter i müsli, eller i en dessert eller kanskje som påfyll på tur på påskefjellet? Det er i så fall ganske lurt, for nøtter inneholder masse næringsstoffer! Nøtter er som en liten tettpakket næringsbombe. De gir oss energi, fiber, proteiner, vitaminer og mineraler – altså masse gode greier for kroppene våre. Man kan gjerne spise litt usaltede nøtter hver dag, og det er supert å ha med som tur-påfyll!
Harde nøtter å knekke
En påskenøtt er ikke en type nøtt. Påskenøtter er spørsmålslek og hjernetrim gitt som underholdning i påsken. Vanlige nøtter er jo også bra for hjernen, så hva passer vel bedre enn noen påskenøtter om .. ja, nøtter?
Her er noen skikkelig harde nøtter å knekke:
Fyll inn svarene her for å finne et hemmelig ord!
- Hvilke nøtter er det askepott har tre av i «tre nøtter til askepott»? (hint: de er kan gjøre ting vanlige nøtter ikke kan…)
- Hvilken veldig vanlig nøtt ble produsert allerede for 3500 år siden?
- Ikke alle nøtter som vi snakker om som nøtter er faktisk nøtter! Noen regnes egentlig som noe annet botanisk, selv om vi kaller dem nøtter. Hva er det en Hasselnøtt regnes som botanisk?
- Peanøtter er en av nøttene som snakkes om som nøtter, og har næringsinnhold og smak som likner på nøtter, men som botanisk faktisk regnes som noe annet. Hva er egentlig en peanøtt? (tips, se på bildet av peanøtter inni «skallet» sitt.. likner det på noe?)
- Nøtten vi er på jakt etter her er en nøtt som produseres mye i Spania og Italia, den er vanlig å bruke i bakverk og du har kanskje spist den rundt jul.. kanskje skjult i grøt?
- Valnøtt, mandel og kokosnøtt er blant nøttene som botanisk er noe annet enn en nøtt. Hva er de egentlig?
- Nøtten på bilde c. vokser på et opptil 15 meter høyt tre i Australia. Hva heter den?
- Nå tidlig på våren begynner det å bli grønt igjen i busker og kratt. Du har kanskje sett et tre eller en busk som har fått lange, gul-grønne, litt larve-liknende greier på seg? (bilde d.) Disse kalles rakler. Hvilket vanlig nøttetre i Norge har slike rakler nå på våren?
Klarte du å finne det hemmelige ordet?
Wow! Det er bra jobba! Men det er helt greit å se på fasiten for litt hjelp altså! Her kommer svarene og forklaringer i et nøtteskall:
- Det er selvfølgelig magiske nøtter! Du tenkte kanskje på både hasselnøtter og eikenøtter, og det er i så fall ikke så rart, for det ser ut som det er de nøttene som har fått rollen som magisk nøtt i henholdsvis den originale og nyinnspilte filmen.
- Peanøtt er nøtten vi er ute etter her! Det finnes bevis for at den ble produsert helt allerede for 3500 år siden. De har til og med blitt funnet i Inkaindianeres graver!
- Dette var nok et lurespørsmål. Hasselnøtten er faktisk en nøtt! Hasselnøtten og kastanjenøtten er eksempler på «ekte nøtter».
- Peanøtten er egentlig er en belgfrukt. Vi snakker gjerne om peanøtten som en nøtt til daglig, men botanisk de de faktisk frø i en belgfrukt. På bildet ser du peanøtter inni «skallet» de vokser i. «skallet» er en belg, og du kan kanskje se at det minner om andre belgfrukter, slik som erter som også vokser inni en belg. Belgen til peanøtten er hard, og de vokser faktisk under jorda!
- Svaret er mandel! Mandelen kommer fra Asia, men i dag er de landene som produserer mest mandler Italia og Spania. Har du funnet mandel i risgrøten før?
- Riktig svar er steinfrukt! Både mandel, kokosnøtt og valnøtt er steinfrukter. Mandelen har et hårete fruktkjøtt utenpå steinkjernen, som er det vi tenker på som nøtteskallet, og inni der igjen er frøet, som er mandelen vi spiser. Valnøtten og kokosnøtten har også fruktkjøtt ytterst, og så et skall og deretter frøet innerst – på samme måte er plommer og nektariner også steinfrukter.
- Det er macadamianøtt! Macadamianøtter er de nøttene med høyest fettinnhold som finnes, og de smaker litt som kokos. Har du smakt de før?
- Hassel er svaret vi er ute etter! På denne tiden av året er hasseltrær er lett å få øye på fordi de har lange fine rakler. Rakletrær bruker raklene til å spre pollen med vinden. Litt senere på våren får trærne store fine blader, og utover sensommeren og høsten modnes hasselnøttene.
Nøttegod dessert
Fikk du lyst til å lage noe skikkelig digg med nøtter? Hva med å prøve Folkelige bondepiker? Å lage disse kan nok bidra til at du kjenner på det som var «det hemmelige ordet».
- Riste grovhakkede nøtter, havregryn, kokos og frø i en tørr stekepanne til kokosen har blitt gyllen. Du lukter når det er ferdig!
- Avkjøl blandingen mens du kutter epler eller annen frisk frukt og bær i terninger.
- Legg frukt, nøtteblanding og vaniljekesam lagvis i glass.
- Pass på at du legger den tørre blandingen over kesamen, slik at det ikke blir så tørt å spise.
- Avslutt eventuelt med et dryss kanel, litt honning, revet sjokolade og noen mynteblader.
Hva skjedde egentlig med de to tomatene som krysset veien?
Hvis du svarer at en av tomatene ble til ketchup så er det helt riktig! Tomat er nemlig hovedingrediensen i den populære sausen ketchup. Men tomaten har reist mye lenger enn over én vei for å komme til Norge. Tomaten stammer nemlig fra Sør- og Mellom-Amerika, og ble ikke vanlig å som matplante i Norge før for rundt hundre år siden. Nå dyrkes tomaten i Norge og over hele verden. Den er faktisk en av verdens viktigste matplanter! Og den brukes selvfølgelig til mye mer enn bare ketchup. I tillegg til god smak inneholder den vitaminer og andre stoffer som er bra for kroppen vår. Vil du lære enda mer om tomat? Kom igjen’a Ketchup!
Hvorfor er tomaten rød?
Tomat er faktisk ikke alltid rød! Det finnes både gule, orange, lilla og grønne tomater. Det som gjør at røde tomater er røde er et stoff som heter lykopen. Lykopen finnes også i paprika og nyper. I tillegg til å gi en fin rød farge er lykopen det man kaller en antioksidant. Antioksidanter hjelper kroppen å holde seg frisk. Lykopen tas lettest opp i kroppen om man har varmet opp tomaten og blander det med litt fett, for eksempel når man steker tomatene i litt olje.
Tomat inneholder også andre stoffer som er bra for oss, slik som vitamin C. Det ikke alle vet er at i tillegg til å være et vitamin, fungerer også vitamin C som en antioksidant! Vitamin C bidrar også til at immunforsvaret vår fungerer som det skal, og hjelper oss å holde oss friske.
Er tomat egentlig et bær?
De fleste av oss tenker nok på tomaten som en grønnsak, men noen vil kanskje hevde at det egentlig er en frukt. De fleste planter har frukter, og det er derfor rett å si at tomaten er frukten til tomatplanten. En frukt sin oppgave er å beskytte frøene inni. Et bær er en plante sin frukt som, som oftest, er saftig og har mange små frø. Og det høres jo kjent ut? Derfor kan en tomat faktisk regnes som et bær! Men det er selvfølgelig også helt greit å kalle det en grønnsak, for det er gjerne hvordan vi bruker den og hva vi er vant til som avgjør hva vi kaller den. Til syvende og sist spiller det kanskje heller ikke så stor rolle. Tomaten er helt super uansett om den kalles et bær, en frukt, en grønnsak eller kanskje til og med en buskvekst.
Dyrk din egen tomat
Tomater er flotte å dyrke i vinduskarmen, men pass på at du velger frø til en tomatsort som ikke blir alt for høy, ellers risikerer du at den vokser helt opp i taket! Den beste tiden å så tomater inne er fra februar til april. Se på frøpakken hvordan man bør så akkurat den typen du har valgt. Det er lurt å så tomater i to steg: først i små potter eller i gropene i en eggekartong for eksempel, og så flytte de små plantene over i større krukker eller i en melkekartong når de har spirt litt. For det første steget fyller du en tom eggekartong eller noen små krukker med fuktig plantejord og legg frø i hver grop eller krukke. Så strør du på litt mer jord – det blir som en deilig jorddyne for frøene. Ha gjerne en plastpose med noen hull i rundt kartongen slik at det holder seg varmt og fuktig. Husk å vanne, og så er det bare å vente!
Etter noen uker, når det har kommet frem noen spirer som har fått små hjerteformede tomatblader, da er det på tide med steg to. Da tar du godt med fuktig jord oppi en større krukke eller en melkekartong med hull i bunnen, og så planter du de små plantene over i den jorden. Tomatplanten har nå god plass til å vokse og vil trives godt i en solfylt vinduskarm. Husk å vanne regelmessig. Tomatplanter trenger masse næring, så det kan også være lurt å vanne med næringsgjødsel innimellom. Tomatplanter både lukter godt og ser fine ut i vinduskarmen, og mot slutten av sommeren får du dine helt egne tomater!
Oppskrift på tomatsuppe
Hva kan man bruke tomatene til? Vel noen liker å spise dem som man spiser et eple! Har du ikke prøvd det enda, så anbefales det på det varmeste. Ellers så kan man lage en herlig hjemmelaget tomatsuppe. Det gjør man slik:
INGREDIENSER:
- 1 rødløk
- 1 løk
- 2 stilker stangselleri
- ½ knollselleri
- 10 tomater
- 1 potte persille
- 1 potte basilikum
- 1 sitron
- 1,5 liter vann
- 1 ss olivenolje
FREMGANGSMÅTE:
- Skrell og grovhakk løk, rødløk, stangselleri og knollselleri.
- Ha alt i en kjele og hell på 0,5 liter vann.
- Kok opp og la koke på middels varme i 30 min
- Skjær tomatene i terninger og ha i en annen kjele.
- Hell på 1 liter vann, kok opp og la koke på middels varme i 30 min.
- Kjør tomatene til puré med en stavmikser.
- Finn frem en sil og hell tomatene over i den andre kjelen med grønnsaker. Sil vekk skinn og frø fra tomatene.
- Kjør suppen glatt med stavmikser.
- Smak til med salt, pepper, en skive sitron, en neve persille og en neve basilikum.
Denne høsten har elever i mat- og helseklassene på Vadmyra og Kjøkkelvik skole i Loddefjord fått bryne seg på noe spennende! De har utforsket hva som utgjør Loddefjords matkultur og eksperimentert med ulike varianter av retter som de unge selv har plukket ut. Rettene har vi samlet i et helt eget oppskriftshefte for Loddefjord.
Hele oppskriftsheftet finner du her.
Falafel, pannekaker eller burger – hva representerer Loddefjords matkultur?
Med forskerbrillene på fikk elevene oppgaven om å undersøke hva som representerer Loddefjord sin matkultur. Målet var ikke å lande på én felles matkultur for Loddefjord, men å se på et mangfold av matkulturer i Loddefjord. I mat og helse-timene har elevene reflektert over hva som kjennetegner Loddefjord kulturelt og hvordan dette kommer til uttrykk i kostholdet til unge. I tillegg fikk de i oppgave å lage oppskrifter som ikke bare representerer Loddefjords matkultur men som også bærer preg av å være næringsrike og bærekraftige.
Elevene på Kjøkkelvik skole tester oppskrift på falafel. Foto: Tove Breistein
Bygger videre på Loddisburgeren
Dette oppskriftsheftet er en videreføring av prosjekt Loddisburgeren. Loddisburgen er en del av et pilotprosjekt som Smaksverkstedet utviklet på oppdrag fra Bergen kommune i 2020. Da fikk elever i mat- og helseklassene på skolene i Loddefjord oppgaven om å lage sitt forslag til hva de mener bør bli Loddefjords helt egen burger, Her kunne alle med hjerte for Loddefjord stemme på den burgeroppskriften de likte best. Til slutt var det var Isabell fra Kjøkkelvik som stakk av med seieren. Oppskriften på Loddisburgeren er selvfølgelig også med i denne oppskriftsboken for Loddefjord.
Les mer om Loddisburgeren her
Christopher Haatuft finpusser Loddisburgeren sammen med Isabell fra Kjøkkelvik skole. Foto: Smaksverkstedet.
Mat, mangfold og inkludering
Smaksverkstedet er et aktivitetsprogram der barn og unge kan utforske næringsrik og bærekraftig mat og oppleve matglede i fellesskap. Oppskriftsheftet vi har laget er en del av et prosjekt med Bergen kommune, med fokus på mat som et samlende element for alle med hjerte for Loddefjord. Prosjektet skal utforske hvordan mat kan bidra til økt deltakelse, lokalt mangfold, identitet og bydelstilhørighet. Det handler om å være glad i bydelen man vokser opp i og å gi spesielt barn og unge arenaer der de kan oppleve matglede og mestring. Det er bærekraft på høyt nivå
Fornøyde med fluffen på pitabrødene. Foto: Tove Breistein
Finpusser rettene i oppskriftsheftet
Sammen med Smaksverkstedet har elevene fått testet ut oppskriftene de har valgt ut og finjustert på både ingredienser og smakskombinasjoner. Resultatet kan både ses og smakes gjennom Loddefjords nye oppskriftshefte. Oppskriftsheftet er laget med støtte fra Bergen kommune, Vestkanten og MO-LA stiftelsen.
Elevene ville ha norske grønnsaker på burgeren.
Foto: Tove Breistein
Loddefjord får sin egen kokebok!
Denne høsten viderefører vi prosjektet med Bergen kommune og skal utforske hvilke matkultur som preger Loddefjords identitet. Sammen med elever på Kjøkkelvik skole og Vadmyra skole skal vi lage bydelens egen oppskriftsbok, med retter som representerer Loddefjord!
Injera, plukkfisk, samosa eller burger – hva representerer Loddefjords matkultur?
Med forskerbrillene på skal elevene få oppgaven om å undersøke hva andre beboere i Loddefjord tenker om Loddefjord sin matkultur. Jo flere fra Loddefjord som er med og deler sine tanker om matkulturen i bydelen, jo større blir mangfoldet i oppskriftsheftet. Målet er å gi elevene et bredere perspektiv på hva matkultur er og hvordan det kommer til uttrykk blant mangfoldet av beboere i Loddefjord.
Målet er ikke nødvendigvis å lande på og definere én felles matkultur for Loddefjord, men reflektere over hva som kjennetegner Loddefjord kulturelt og hvordan dette kommer til uttrykk i kostholdet. Neste oppgave handler om å velge ut næringsrike og bærekraftige oppskrifter som skal representere Loddefjords matkultur. Det trenger ikke være fra én matkultur, de rettene dere skal velge ut kan også representere mangfoldet av matkulturer i Loddefjord.
Bygger videre på Loddisburgeren
Dette prosjektet bygger videre på prosjekt Loddisburgeren. Loddisburgen er en del av pilotprosjektet “Barn, mat og kulturopplevelser” som Smaksverkstedet utvikler på oppdrag fra Bergen kommune. Elever i mat- og helseklassene på skolene i Loddefjord fikk oppgaven om å lage sitt forslag til hva de mener bør bli Loddefjords helt egen burger, Her kunne alle med hjerte for Loddefjord stemme på den burgeroppskriften de likte best. Til slutt var det var Isabell fra Kjøkkelvik som stakk av med seieren. Oppskriften på Loddisburgeren finner dere her. Den må selvfølgelig også være med i oppskriftsboken til Loddefjord.
Med Loddisburgeren ønsket vi å fremme medvirkning, bydelstilhørighet og engasjement for alle i Loddefjord. Dette viderefører vi nå med å invitere flere med på å utvikle Loddefjords egen oppskriftsbok!
Ungdomsmiljøet i bydelen