Epler og pærer de vokser på trærne

Epler og pærer de vokser på trærne

… og nå er de endelig modne! Høsten står for tur, og det betyr at det er like før det bugner over av norske råvarer i hager og butikker landet over. Epler, pærer, gulrot og plommer er kun et utvalg av de norske råvarene som er i sesong akkurat nå. Hvis du er heldig kan du fremdeles finne både bringebær, blåbær og rips – men skynd deg å sanke dem før sesongen er over. Sanker du de norske fruktene og bærene nå og fryser dem ned, kan du ha norske bær på bordet også i vinter! 

Artikkelen ble først publisert i magasinet Barn i byen.

Eplesesongen er i full sving

Nå i september er de norske eplene på sitt beste, og de er som små fyrverkeri av smak. Den friske smaken får de av de lange, lyse sommernettene og det kalde klimaet her til lands, som gir eplene god tid til å utvikle smak før de er ferdig modnet på treet. Ofte snakker vi om “røde” og “grønne” epler, men visste du at det finnes flere tusen ulike eplesorter med hver sin unike smak, farge og konsistens? Noen av de vanligste eplesortene her i Norge er Aroma, Summerred, Discovery og Gravenstein. Gå på oppdagelsesferd i butikken og se hvilke eplesorter de har tilgjengelig. Prøv gjerne noen ulike sorter. Smaker de forskjellig? Siste tirsdag i september feirer vi den norske epledagen. Bli med på feiringen tirsdag 24. september, og lag en smakfull rett med friske norske epler!

Kjøleskapsgrøt med epler til matpakken

Epler kan brukes i nesten hvilken som helst rett. De passer like godt i pai som på et fruktspyd eller som topping til grøt. Det er nettopp det vi skal bruke eplet til i denne oppskriften, som topping til en kjøleskapsgrøt som nesten lager seg selv. Kjøleskapsgrøt passer bra til frokost, eller til å ta med i matpakken på skolen. Rør sammen alle ingrediensene før du legger deg om kvelden, og når du våkner om morgenen har de blitt forvandlet til en deilig og kald grøt. Det er nesten som magi!

I denne oppskriften har vi toppet grøten med norske epler og plommer, men du kan gjerne variere og velge dine favoritter blant sesongens råvarer. Prøv gjerne nye smakskombinasjoner!

Oppskrift på kjøleskapsgrøt

Til 2 porsjoner
Tidsbruk: 15 min.

Ingredienser:

  • 3 dl havregryn*
  • 4 dl melk*
  • 3 ss yoghurt*
  • 1 ts kanel
  • 1 eple
  • 2 plommer

Slik gjør du det:

  1. Mål opp havregryn, melk, yoghurt og kanel i en bolle.
  2. Rør ingrediensene godt sammen.
  3. Fordel halvparten av røren i hvert glass eller matboks.
  4. La grøten overnatte i kjøleskapet (eller minst 6 timer).
  5. Om morgenen er grøten klar til å spises!
  6. Del eplet og plommene i biter.
  7. Topp grøten med eple og plommer før servering.

*Allergi? Velg glutenfrie havregryn ved glutenallergi. Bruk en laktosefri melk og yoghurt ved laktoseintoleranse, eller plantebaserte alternativer ved melkeallergi.

Tips! Kjøleskapsgrøt kan varieres nesten i det uendelige. Prøv for eksempel med ulike typer juice, melk eller syrnet melk, tilsett friske bær, plomme, raspet gulrot eller eple i grøten, eller bland inn ulike frø og nøtter.

Vil du lage mer med epler? Prøv også oppskriften vår på Folkelige bondepiker med epler.

Sopp som smaker godt

Sopp som smaker godt

Det er noe helt spesielt med å spise mat du har dyrket eller sanket selv. For maten smaker jo ekstra godt når du har jobbet litt for å skaffe den. Og når du er ute og jakter på sopp er belønningen nettopp det; fersk og selvplukket sopp som kan brukes i uendelig mange og superdigge matretter. 

Skogens gull

Hvis du er så heldig å ha funnet kantarell, skogens gull, må du ihvertfall spise med den største høytidelighet. Kantarell er en veldig god matsopp og det er ikke uten grunn at gode kantarellsteder ofte holdes som en familiehemmelighet som går i arv i generasjoner. Hvis du skal lage mat med kantarell er det best om kantarellen får ha hovedrollen. Det trenger ikke være mer avansert enn å frese en god haug med kantarell i pannen og spise de lune på ristet brød. 

Plukk selv

Det er noe magisk med å gå på tur i skogen og sanke maten sin selv. Det gir både kortreist og god mat, i tillegg til god avkobling for hjernen. Vi bør ikke spise sopp vi ikke er hundre prosent trygg på, i så fall er det greit å benytte en soppkontrollør først. Det finnes også en digital soppkontroll hvor man kan legge inn egne bilder. Dersom du ønsker å plukke selv og ikke vet hvor du skal begynne, er det flere steder man kan sjekke. I artsdatabanken registreres alle tidligere funn av viltvoksende planter og sopp. Kanskje det er noe i nærheten av deg? I granskog vokser blant annet traktkantarell og steinsopp, i furuskog kan du finne ulike kremler, mens i parker og på plener kan du komme over enkelte typer sjampinjonger og matblekksopp. Med en kniv, en børste og et nett eller liten kurv i sekken er du klar for å plukke sopp. Et tips er å ha med utstyret i sekken uansett hvilken tur du skal på så lenge det er soppsesong – ting dukker jo ofte opp når du minst venter det!

Sopp
Sopp og umami

Har du hørt om umami? Det betyr “god smak” på japansk, og er en av fem grunnsmaker sammen med søtt, surt, salt og bittert. Den ble oppdaget første gang i Japan i 1908 i tang. Smaken av umami er vanskelig å beskrive men finnes ofte i mat med mye protein, som kjøtt og fisk. Derfor kalles umami ofte “kjøttsmaken”. Men det finnes også mye umami i parmesan, soltørket tomat og ristede nøtter. For ikke å snakke om sopp, selvfølgelig. Sopp kan være en ypperlig innbytter for kjøtt i mange retter. Prøv for eksempel burger med grillet portobellosopp, soppstroganoff og taco med stekt østersopp. Eller hva med minipizza med sopp? Nam!

Syns du sopp er vanskelig å like? Vi har tips!

Sopp har kanskje et ufortjent dårlig rykte, og for mange kan smaksopplevelsen være litt som å tygge på en svamp. På Smaksverkstedets matkurs for barn og unge pleier vi å øve på å beskrive hva vi opplever når vi smaker på mat. For av og til tror vi at vi ikke liker smaken av maten, men så er det kanskje bare konsistensen vi må jobbe litt med, mens smaken er god. Og det gjelder også for soppen. Men her finnes det råd! Når man steker sopp kan du først steke den i tørr stekepanne, til vannet har fordampet og soppen er tørr. Så kan du tilsette litt rapsolje eller margarin og frese videre på høy varme, til soppen er litt sprø på utsiden. Når soppen får svettet ut vannet i tørr panne først så forsvinner nemlig mye av den svampaktige konsistensen og du sitter igjen med en deilig og gylden sopp som smaker godt.

Sopp pasta

Oppskrift: Kremet pasta med sopp

Til 4 porsjoner trenger du:

  • 300 g pasta, f.eks tagliatelle, gjerne fullkorn*
  • 300 g skogsopp, f.eks sjampinjong, piggsopp eller kantarell
  • 2 små sjalottløk
  • 2-4 fedd hvitløk
  • 3 dl matfløte*
  • 1 dl eplejuice (kan sløyfes)
  • 50 gram revet parmesan*
  • 1 liten potte frisk persille 
  • Rapsolje til steking
  • Salt og pepper

 

*Allergi? Hvete/gluten: Velg glutenfri pasta. Laktose/Melk: Bruk laktosefri matfløte ved laktoseallergi eller plantebasert fløte og parmasanost ved melkeallergi.

Slik gjør du det:

  1. Børst soppen fri for jord. Skjær soppen i tykke skiver eller riv den i passe store biter.
  2. Skrell og finhakk løk og hvitløk. Riv parmesan.
  3. Kok pasta etter anvisning på pakken, mens du lager sausen. Hvis du bruker fersk pasta bør du vente med dette til sausen er ferdig.
  4. Stek soppen på middels høy varme i en tørr stekepanne i et par minutter til soppen slipper vannet.
  5. Tilsett olje eller margarin, og fres soppen forsiktig et par minutter til, til den er gylden og fin. Legg soppen over på et fat og sett til side. 
  6. Fres løk og hvitløk i litt olje på middels varme i stekepannen, til løken er blank.
  7. Hell på eplejuice og la det koke ned til halv mengde, før du heller over fløten.
  8. La sausen småputre noen minutter for å tykne litt.
  9. Bland inn soppen igjen og halvparten av parmesanosten.
  10. Smak til sausen med salt og pepper.
  11. Hell av kokevannet på pastaen og bland sausen inn i pastaen. 
  12. Serveres med et dryss finhakket persille og resten av parmesanen på toppen.
Matpakketips til skolestart

Matpakketips til skolestart

En god og næringsrik matpakke er viktig for å få påfyll av energi i løpet av en lang dag med lek og læring. Men en matpakke trenger ikke å være kjedelig, man kan variere i det uendelige med fargerik og spennende mat! Vi deler noen av våre beste matpakketips til skolestart. Kanskje oppdager du en rett som blir den nye favoritten i matboksen? 

Lurt å tenke på til matpakken

Det finnes så mye god mat man kan ta med seg i matpakken på skolen, kun fantasien setter grenser. For at matpakken skal gi kroppen den næringen den trenger til en lang skoledag, kan det likevel være lurt å inkludere disse tre tingene i matpakken:

  • Grove kornprodukter, som f. eks. grovt brød, knekkebrød, grove tortillalefser eller lomper
  • En proteinkilde, som f. eks. fisk, egg, ost, vegetar eller kjøtt
  • Ulike frukt, grønnsaker eller bær

Inkluderer du disse kommer du langt på vei for en matpakke som er bra for både kroppen og for kloden.

Under finner du tre forslag til enkle og gode matpakker, men bruk gjerne fantasien og oppdag din helt egen favoritt smakskombinasjon! Hvis du vil ha mer inspirasjon, kan du finne flere oppskrifter her.

Kjøleskapsgrøt
Kjøleskapsgrøt som lager seg selv

Til 2 porsjoner
Tidsbruk: 15 min

Man har ofte litt bedre tid på kvelden enn på morningen, så prøv å lage kjøleskapsgrøt kvelden før som du kan ta med i matpakken. Rør sammen alle ingrediensene før du legger deg om kvelden, og når du våkner om morgenen har grynene svellet og blitt forvandlet til en deilig og kald grøt. Det er nesten som magi! Kjøleskapsgrøt passer like godt til frokost som til matpakken, og den kan varieres nesten i det uendelige. Prøv for eksempel å blande inn ulike frø og nøtter, eller tilsette friske bær, plomme, raspet gulrot eller eple i grøten, og topp med dine favoritt frukter og bær.

Du trenger:

  • 3 dl havregryn*
  • 4 dl melk*
  • 3 ss yoghurt*
  • 1 ts kanel
  • Frisk frukt og bær til topping, for eksempel eple, plomme, pære eller blåbær

*Allergi? Velg glutenfrie havregryn ved glutenallergi. Bruk en laktosefri melk og yoghurt ved laktoseintoleranse, eller plantebaserte alternativer ved melkeallergi.

Slik gjør du det:

  1. Finn frem en liten bakebolle, 2 glass eller matbokser, desilitermål, en spiseskje og en teskje.
  2. Mål opp havregryn, melk, yoghurt og kanel i en bolle.
  3. Rør ingrediensene godt sammen.
  4. Fordel halvparten av røren i hvert glass eller matboks.
  5. La grøten overnatte i kjøleskapet (eller minst 6 timer).
  6. Om morgenen er grøten klar til å spises!
  7. Del frukt og bær i biter, og topp grøten med disse før servering.
Matmuffins
Smakfulle matmuffins

Til 10-12 muffinser
Tidsbruk: 45 minutter

Matmuffins passer godt i matpakken eller til kvelds. De kan lages i mange varianter, gjerne med rester av grønnsaker og annet du har i kjøleskapet. De kan også fryses ned, og tas med frosne i matpakken slik at de tiner til skolemåltidet.

Du trenger:

  • 3 dl kesam*
  • 3 egg*
  • 3 dl sammalt hvete, finmalt*
  • 1,5 ts bakepulver
  • 100 gram fetaost*
  • Ca. 2 dl blandede grønnsaker, f. eks. vårløk, brokkoli, squash, sopp og cherrytomater
  • En neve knuste valnøtter
  • Eventuelt frisk basilikum

*Allergi? Bruk glutenfritt mel ved glutenallergi, laktosefri fetaost og yoghurt ved laktoseintoleranse, eller plantebaserte alternativer ved melkeallergi. 1 egg kan erstattes med 1 ss malte linfrø + 3 ss vann som blandes og står i 10 minutter før bruk. Tilsett litt mer bakepulver. Dropp nøttene ved nøtteallergi.

Slik gjør du:

  1. Finn frem muffinsformer, et stekebrett, skjærebrett, kniv, en liten bakebolle, sleiv, stekepanne og stekespade.
  2. Sett stekeovnen på 200 grader på over- og undervarme.
  3. Skrell og grovhakk grønnsakene.
  4. Fres grønnsakene i litt olje på middels varme i en panne.
  5. Visp sammen egg og kesam i en bolle.
  6. Bland inn mel og bakepulver.
  7. Rør deretter inn grønnsakene, fetaosten, basilikum og valnøtter.
  8. Fordel røren i muffinsformer.
  9. Stekes midt i ovnen i ca. 20-25 minutter.
  10. La de kjøle seg ned litt på rist før de spises.
Wraps med pålegg
Fargerike wraps

Til 2 porsjoner
Tidsbruk: 10 minutter

Alt slags pålegg kan legges i en lefse eller lompe og rulles ned i magen. Smør en base med på lefsen, legg på pålegg og grønnsaker og rull sammen. Utforsk ulike pålegg og forskjellige smakskombinasjoner. For eksempel klassikere som peanøttsmør og banan, egg og tomat, røkelaks og agurk, leverpostei og rødbeter – eller kanskje du oppdager noe helt vilt som ny favorittkombo? Du kan også steke lomper eller tortillalefser med fyll og ost i en stekepanne eller i stekeovnen, så får du din helt egen lompetoast som du kan ta med i matpakken!

Du trenger:

  • 4 lomper eller 2 store tortillalefser, gjerne fullkorn*
  • 1 base, som f. eks. pesto, peanøttsmør, grønnsakspålegg, laksepålegg, kremost eller cottage cheese
  • Eventuelt andre pålegg, som f. eks. ost eller skinke
  • Frukt og grønnsaker, f. eks. epler, banan, salat, spinat, reddiker, cherrytomater, agurk, finsnittet vårløk, spirer og friske urter

*Allergi? Velg glutenfrie lomper, tortillalefser eller pitabrød ved glutenallergi. Velg pålegg du vet du tåler.

Slik gjør du:

  1. Finn frem matpapir eller en matboks til å ha wrappen i, et skjærebrett og kniv.
  2. Legg en lompe eller tortillalefse på matpapiret eller benken.
  3. Smør en base utover på hele lefsen.
  4. Legg eventuelt på andre pålegg, som skiver av ost eller skinke, som en stripe i midten av lefsen.
  5. Kutt opp frukt og grønnsaker i tynne strimler eller skiver, og legg over pålegget som en stripe i midten av lefsen.
  6. Brett inn kantene og rull lefsen sammen, og vipps så har du laget din helt egen wrap!
Bærekraftige matpakker

Man kommer langt med en bærekraftig matpakke når den består av fullkorn, frukt og grønt og variert pålegg. Bruk gjerne sesongens frukt og grønt, og test noen nye typer fisk- og vegetarpålegg – for eksempel peanøttsmør, avokadomos, bønnemos, grønnsakspostei, laksepålegg, rødbetesalat eller pesto. Korn er også en bærekraftig råvare som vi gjerne kan fylle matpakken med – så lenge vi spiser opp skivene våre da. For en bærekraftig matpakke er en matpakke som blir spist opp.

Matredderniste

Selv om vi kaster mindre brød nå enn vi gjorde for noen år siden, kaster vi fortsatt 170.000 brød hver dag! Men vi kaster enda mer av middagsrestene som blir liggende i kjøleskapet, så husk å ta dem med til lunsj om morgenen. Hvordan du pakker inn maten har også noe å si for holdbarheten, og hvor fristende eller tørre skivene blir mot slutten av dagen.

Les mer om fordeler med ulik matpakke-innpakning hos Opplysningskontoret for brød og korn: Velg riktig innpakning til matpakken.

Bærekraftig matpakke
KVELDSMAT + MATPAKKE = SANT

Hender det at dere lager noe godt til kvelds, som grove vafler, lapper eller pannekaker? Lag litt ekstra, og ta med i matpakken neste dag! Grøtrester kan også brukes i en røre for å redusere matsvinn, det samme kan litt overmodne bananer. Uansett er det lurt å kombinere kveldsmaten med matpakkesmøring, så sparer du litt tid om morgenen dagen etter.

 

Vi ønsker dere lykke til med skolestart!

Arbeidstrening med Smaksverkstedet

Arbeidstrening med Smaksverkstedet

Den siste tiden har vi jobbet med et spennende nytt prosjekt med NAVs kvalifiseringsprogram for innvandrere, Ny sjanse. På Kafé Mat & prat i Bergen får deltakerne arbeidstrening og språktrening, under veiledning av fagkyndige kokker og en norsklærer. Sammen ser vi på hvordan deltakerne kan være en ressurs i arbeidet med mat og måltider i skole og barnehage! Vår rolle er å bidra med kompetanseheving, og i januar fikk de derfor Smaksverkstedet på besøk.

Bedre rustet for å jobbe med mat til barn og unge

På en hyggelig kafé i Bergen sentrum lærer en gruppe innvandrere fra mange ulike land om matlaging og kjøkkendrift – og norsk språk samtidig!

Dette driftes av Ny Sjanse – Kvalifiseringssenter for innvandrere. Med midler fra Erasmus+ programmet, tester vi nå ut et prosjekt kalt “Empowerment gjennom språk og arbeidstrening”. Målet er å teste nye metoder for kompetanseheving, og bidra til økt samarbeid mellom ulike aktører og sektorer.

Vår rolle er å utvikle undervisningsmateriell og bistå med kompetanseheving på helsefremmende og bærekraftig mat i barnehager og skoler. Disse deltakerne har nemlig masse potensial til å bidra som kjøkken- og matfaglige medarbeidere i barnehage og skole!

Vinn-vinn for mat og måltidsarbeidet

Vi har troen på at dette er en vinn-vinn løsning. Vi vet at mange barnehager og SFOer har utfordringer med å få nok hender, og de står i en spagat mellom matlaging og involvering og oppfølging av barna. Samtidig spiser barna måltider i regi av barnehage og skole, som i løpet av et år faktisk utgjør en betydelig andel av barnas kosthold. Når vi også vet at barnas matvaner legges i oppveksten, blir det desto viktigere å legge til rette for et godt mattilbud, som bidrar til gode matvaner for både kroppen og kloden. Dersom deltakerne på Mat & Prat i tillegg kan komme i arbeid gjennom å være en viktig ressurs på denne arenaen, så er det absolutt et vinn-vinn prosjekt vi har lyst til å utforske.

Derfor var vi på besøk hos deltakerne i de fine lokalene på Engen i januar, for å leke med maten sammen med dem og gjøre dem bedre rustet for å jobbe med mat til barn og unge. Instruktørene jobbet sammen med deltakerne, og gikk gjennom både teori og praksis om måltider i skole og barnehage.

Opplegg tilpasset ulike språkferdigheter

I Smaksverkstedet er vi godt vant til å lede kurs med både praktisk og teoretisk matlaging, men dette var en ny målgruppe for oss. Derfor har det vært utrolig nyttig å samarbeide med ansatte på Kafé Mat & prat, for å tilpasse opplegget så godt som mulig til målgruppen. Vi har blant annet tilpasset språket i kurset slik at det passet til deltakere med varierende norskkunnskaper, men med masse erfaring og kunnskap om mat og matlaging. Vi utviklet et et tilpasset opplegg som kombinerte verktøy fra både Smaksverkstedet og søsterprosjektet vårt, Matjungelen.

Undervisning Eirin
Næringsrik mat i skole og barnehage

Nå man skal jobbe med mat og måltid til barn og unge, er det viktig å kjenne til Kostrådene og Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltid i skolen og i barnehagen. Men man kan heldigvis lære om innholdet i disse uten å bruke vanskelige ord som rammeplan og retningslinjer. Vi brøt det rett og slett ned: Hva er det lurt for barn å spise i skole og barnehage? Hvordan kan vi lage gode måltider som bidrar til matglede og fellesskap?

Deltakerne lærte blant annet at måltidet i skole og barnehage bør inneholde mat fra tre matgrupper:

  • Grønnsaker, frukt eller bær
  • Grove kornprodukter, fullkorn eller potet
  • Fisk, egg, bønner, meieriprodukt, kjøtt eller annen proteinkilde
Hurra for havregrøt

På den første dagen viste instruktørene hvordan man kunne få inn alle disse matgruppene i en helt vanlig havregrøt. Havregrøt er en enkel, rimelig, næringsrik og bærekraftig rett. Ifølge Helsedirektoratet kan den faktisk være mer samfunnsøkonomisk lønnsom enn matpakken! Vi laget både havregrøt og byggrynsgrøt med melk og mange ulike typer topping med frukt og bær. Denne aktiviteten i seg selv kan også være fin å gjøre sammen med barn. I tillegg har de fleste kulturer en form for grøt i sin matkultur, og det kan være et fint utgangspunkt for gode samtaler rundt matbordet.

Bra mat fra ulike kulturer

Til dag to ble deltakerne utfordret til å planlegge retter, gjerne inspirert av deres egen kultur, som hadde disse tre matgruppene. Alt fra ulike varianter av grøt, brød og ulike gryteretter ble nevnt. Målet var å bli enige om én rett, men det kom så mange gode forslag at det gikk rett og slett ikke an! Derfor laget vi to retter på dag to:

En lakserett med en spennende salat og fullkornsris til, og en fullkornspastarett med mye grønnsaker, linser og krydder!

“Det er gøy å se hvor lett det kan være å lage mat som kan passe på skole og barnehage, som er inspirert av andre kulturer. Det gir rom for mye læring og utforsking!”

– Instruktør på workshopen

Diplom Eirin
Sanseløype for å øve opp matmotet

I tillegg til teori og praktisk matlaging, gjorde også deltakerne andre praktiske aktiviteter. De prøvde seg blant annet på Sanseløype, som er en aktivitet vi bruker mye i Smaksverkstedet. Dette var et eksempel på en mataktivitet som kan gjøres sammen med barn. Den lærer barna mer om sansene våre, om å sette ord på smaker og lukter, og å bli kjent med nye matvarer.   Det viste seg at det var nesten like gøy å gjøre en sanseløype med voksne også! Det å jobbe med barns matmot er også nyttig i forbindelse med matserveringen. For når vi introduserer nye retter for barna trenger de av og til litt tid på seg til å bli vant med smakene.

Kurset ble avsluttet med en quiz, og alle deltakerne fikk utdelt et diplom med alt de hadde gjennomgått og lært. Det var stor stas å være med på dette prosjektet – og både vi og deltakerne lærte mye nytt sammen.

Tusen takk til NAV Ny Sjanse og Mat & Prat for dette flotte og viktige samarbeidet!

Med mat som verktøy for inkludering i AKS

Med mat som verktøy for inkludering i AKS

Denne vinteren har både barn og ansatte på 7 Aktivitetsskoler i Oslo kommune fått smake på hvordan mat kan være et ypperlig verktøy for å sette fokus på både lek, mestring og inkludering.

Et intensivt ukeskurs for både elever og ansatte.

Mange skoler opplever at pandemien har gjort noe med dynamikken både i elevgruppen og blant de ansatte i Aktivitetsskolen. Flere skoler opplever at enkelte klasser/trinn har behov for å gjenopprette trygghet og følelse av fellesskap, mens ansatte trenger inspirasjon til å jobbe bevisst med inkludering i lek. For å imøtekomme dette behovet opprettet Oslo kommune på kort tid prosjektet “Inkludering i Aktivitetsskolen”.

Oppdraget vi fikk fra Utdanningsetaten handlet om å legge til rette for at Aktivitetsskolen skulle få teste en metoder og verktøy for inkludering som kan bidra til å danne fellesskap der alle elevene kan delta og få en opplevelse tilhørighet i barnegruppen. Det var også behov for opplæring i en metode som kan videreføres på den enkelte AKS. I Smaksverkstedet bruker vi ofte mat som verktøy for å skape inkluderende mestringsarenaer for barn og unge. Vi utviklet derfor et tilpasset opplegg som kombinerte verktøy fra både Smaksverkstedet og søsterprosjektet vårt – Matjungelen

Formatet ble et intensivt 3-dagers kurs i løpet av 1 uke på hver AKS. Her var instruktørene våre inne og holdt både kompetanseheving for personalet og aktiviteter for barna, og det var god tid til refleksjon og planlegging for å implementere verktøyene i videre drift.

Mat som verktøy for inkludering

Mat handler om mer enn å bli mett! Mat- og måltidsaktiviteter kan være et nyttig verktøy for å sette fokus på både samarbeid, mestring, lek og utforskning, kreativitet, språkutvikling, kultur og identitet. Det trenger heller ikke å være veldig ressurskrevende. Gjennom kurset har vi tatt utgangspunkt i aktivitetsprogrammet Matjungelen, som også kan være en ressurs for mat og måltidsarbeidet, i tråd med rammeplanen. Aktivitetene krever lite utstyr og forarbeid.

Lekne og lærerike aktiviteter for både elever og ansatte

Vi brukte klassiske aktiviteter fra Smaksverkstedet, som Sanseløype og Epleforskning. Dette er enkle aktiviteter som engasjerer barna, legger til rette for mestring, kreativitet og samarbeid. I tillegg bidrar det til at barna øver på matmot og blir kjent med råvarer som er bra for både kroppen og kloden. Alt kan gjøres i et helt vanlig klasserom. Siden dette skjedde rundt juletider la vi også opp til en klementintastisk dag! Vi satt klementin i fokus, og hadde samarbeidsstafett, klementinskrellekonkurranse og laget en digg klementinsalat. Til slutt reflekterte personalet rundt hvordan aktivitetene kunne brukes for å bidra til samhold, vennskap, samarbeid og gode matvaner.

Klementinskrellekonkurranse
Gode tilbakemeldinger

Både instruktørene og deltakerne koste seg på kurs, og det smaker også ekstra godt med en sånt prosjekt når tilbakemeldingene fra både barna og personalet var så gode!

“Det var så let og det gav så meget glæde”

“De observerte også at en av deltakerne som i utgangspunktet var en “bråkemaker” var helt stille og fulgte godt med gjennom hele opplegget, noe de synes var veldig imponerende og gøy. De sa at han bare viser den siden når han virkelig er interessert i noe.“

“Både barn og voksne syntes det var gøy og kreativt å ha klementin i fokus. Det var et barn som sa hun ikke likte klementin, men så sa hun at hun likte det etter å ha spist det sammen med noe annet.”

“En av de voksne observerte at nokon barn var opptatt av gutar/jenter, og ikkje ville samarbeidet på grunn av det. Men under stafetten måtte dei samarbeide to og to for å frakte klementina mellom skuldrene sine, og då vart konkurransen plutselig viktigare, og dei samarbeida likavel. Det var tydeleg at fokus vart flytt, og at det gjor noko med gruppa og dynamikken der. “

“Det har vært veldig nyttig å ha dette kurset. Har lært at matkurs med barn trenger ikke alltid å lage de store og fantastiske måltidene. Men kunne ha 1 time om kun en klementin.”

 

Tusen takk til Utdanningsetaten i Oslo kommune for et morsomt og viktig oppdrag.

Sommerferie med Smaksverkstedet

Sommerferie med Smaksverkstedet

ENDELIG ER SOMMEREN HER

Sommeren er endelig i gang, og vi er allerede i full sving med sommerferiekurs i flere deler av landet. Med sol, fargerike grønnsaker, kreativ matlaging og iskald bananis på programmet, skal vi skape skape matglade sommerminner sammen med hele 400 barn og unge denne sommerferien! Vi er blant annet å finne i Bergen, Ringerike, Lier, Ullensaker og på sommerskolen i Oslo.

HVA SKJER PÅ SOMMERSKOLEN?

På sommerkursene våre gir vi barn og unge gode og lærerike matopplevelser i sosiale og inkluderende fellesskap. Alle aktivitetene våre er gratis å delta på. Vi har stort fokus på å gi barn rom for å utforske og eksperimentere med næringsrik og bærekraftig mat. Samtidig er det god tid til både lek og læring mellom pizzadeigen og bananisen.

Gjennom sommerskoleuka går vi gjennom ulike temaer, alt ifra matvaregrupper som grønnsaker, frukt eller fisk, til bredere matrelaterte konsepter som matredding og matkultur. Vi utforsker sansene våre gjennom sanse- og krydderløyper og smaker oss frem til de deiligste retter, helt uten oppskrift! Vi lærer også mer om hvor maten vår kommer fra og hvordan vi kan dyrke våre egne mikrogrønnsaker og urter. I tillegg har vi i slutten av uka en kokkekamp hvor vi oppdager hvordan restene våre kan brukes på nye og spennende måter.

Mmm deilig meksikansk quesadilla!
Mmm deilig meksikansk quesadilla!
Noen av barna har besøkt Kampen Barnebondegård i Oslo.
Vi lager fargerike smoothies med brune bananer!
Jo flere farger, desto bedre!
Jo flere farger, desto bedre!

Etter en uke fylt med lek, moro og læring på Smaksverkstedet sommerskole håper vi barna drar hjem med både kunnskap og ferdigheter knyttet til mat som er bra for kroppen og kloden, nye vennskap og haugevis av fine sommerminner i bagasjen! Håper vi ser deg i sommer!