Før jul var vi med i et spennende prosjekt med Bydel Grünerløkka! Vi fikk oppdraget om å drifte bydelens mobile fritidsklubb og food truck – selveste Løkky Trøkk! Prosjektet var en del av et viktig innsiktsarbeid av bydelens ungdomsmiljø.
Matservering og innsiktsarbeid med Løkky Trøkk
Formålet med prosjektet var å få bilen på hjul i november og desember med mat- og drikkeservering, kombinert med et innsiktsarbeid blant ungdommene i bydel Grünerløkka. Med food-trucken skulle vi skape en møteplass i ungdommens nærmiljø. Bydelen skal selv drifte food trucken i 2021 og vi fikk oppdraget om å kartlegge hva som vil være suksesskriterier for dette prosjektet. Målgruppen for prosjektet var ungdommer som bor på Grünerløkka (nordre del) i aldersgruppen 13-18 år. Ungdommer som vanligvis ikke benytter seg av fritidsklubber eller andre organiserte fritidstilbud i bydelen.
Hva kjennetegner ungdommene som ikke benytter seg av fritidstilbud i bydelen, hva gjør de istedenfor og hva er viktige kriterier for at de skal ønske å delta mer på fritidsklubber og/eller andre fritidstilbud i bydelen?
Ungdomsmiljøet i bydelen
Våre dyktige instruktører fra Smaksverkstedet og to masterstudenter fra sosialantropologi kjørte rundt med Løkky Trøkk flere ganger i uken. De plasserte seg på ulike steder på Løren og Hasle for å treffe ungdommene. 10 aktivitetsøkter var Løkky Trøkk å se ved kanonhallen, Vinslottet, Frydenlund skole, Teglverket skole og t- banestasjonene på Grünerløkka. Ungdommene fikk servert gratis varm mat og drikke. Det var god stemning rundt food trucken med musikk, lyslenker og klementinskrellekonkurranser!
Innsikt fra prosjektet
Det var et veldig spennende og lærerikt prosjekt å ta del i! Gjennom prosjektperioden samarbeidet vi med flere lokale aktører i bydel Grünerløkka. Vi møtte på mange ungdommer fra bydelen, både gutter og jenter i ulike aldre. Food trucken var et viktig verktøy for å møte ungdommene. Hadde det ikke vært Covid-19 og vintervær hadde vi nok møtt på enda flere ungdommer. Likevel fikk vi nyttig innsikt gjennom samtaler, observasjon og spørreskjema.
Hvem bruker fritidsklubbene og hvem gjør det ikke?
Ut i fra de kartleggingene vi gjorde i prosjektperioden kan det tyde på at ungdommene slutter å bruke fritidsklubbene når de blir eldre. I tillegg at det avhenger fra klassetrinn hvor mange i hver aldersgruppe som bruker klubbene. Det var ikke tydelig skille mellom kjønn, men det kan virke som det er flere gutter enn jenter som bruker fritidsklubbene. Denne innsikten støttes av tidligere studier på ungdommens bruk av fritidsklubber. Les mer om dette i de Nasjonale resultatene fra Ung Data her.
Hvorfor bruker ikke ungdommene fritidsklubbene?
Flere av ungdommene forteller at de ikke bruker fritidsklubbene fordi de driver med annen fritidsaktivitet. De har derfor ikke tid til flere fritidsaktiviteter. Noen av ungdommene forteller også at de syntes tilbudet er kjedelig eller at vennene deres ikke bruker det. Det er også noen som heller vil være hjemme med familien. Et tydelig trekk er mangel på informasjon. Flere ungdommer vet ikke eller vet lite om tilbudet. De tror tilbudet er for de yngste barna eller tror fritidsklubbene er veldig organisert.
Åpne og inkluderende «hengesteder» for ungdommene
Da flere ungdommer slutter når blir eldre, og blant annet synes fritidsklubbene er kjedelige eller at det er lite skille mellom klubbene for barna og ungdommene kan det tenkes at egne ungdomsklubber kunne være en god ide. Det kan være egne mobile fritidsklubber eller åpne “hengesteder” med trygge rammer, kun for bruk av ungdommer. Dette kan kanskje bidra til at flere bruker tilbudet. Samtidig kommer det frem at mange av ungdommene som ikke bruker klubbene driver med andre aktiviteter. De har derfor ikke har tid eller behov for å delta på flere aktiviteter. Det vil være viktig å nå frem med fritidsklubbene til de målgruppene som ikke deltar på andre aktiviteter.
Ungdommene ønsker seg lavterskel hengesteder i nærheten av der de bor. Gjerne i områdene rundt t-banene så det er lett tilgjengelig å reise til. Ungdommene ønsker at de ikke bare skal være velkomne, men også ønsket. Dette er et godt utgangspunkt for videre arbeid med mobile fritidsklubber, da det kan se ut som dette er et behov blant ungdommene for en lavterskel “hengearena” i deres nærområdet.
“Vi henger rundt t-banen, både inne og i rulletrappene til vi blir kastet ut av vaktene, og da drar vi hjem.»
Vinteren er en årstid hvor vi tilbringer mer tid inne, men som også gir gode muligheter for lek og moro ute! Det er med andre ord veldig avhengig av vær og vind, og vi har derfor samlet noen aktivitetstips til både ute- og innendørsaktiviteter for hele familien!
Båltur med god mat
Ta med familien ut på tur i marka! Pakk med varme klær, god mat og litt ved, så kan det bli en minnerik opplevelse for både store og små.
Pinnebrød er en gammel klassiker som faller i smak hos de fleste. Det er også gøy å lage, og ikke alt for vanskelig å få til. Deigen kan lages hjemme i forkant, så er det bare å tvinne en håndfull deig rundt en pølsepinne, og steke over glørne på bålet. For å toppe det hele, kan dere teste med ulikt fyll, f. eks ost og skinke. Når brødet er gyllent på overflaten er det bare å nyte helt nystekt brød!
Eller hva med å ta middagen utendørs? Det er en fin aktivitet, kanskje litt utenom det vanlige, men det trenger ikke være så vanskelig å få til. Maten smaker ofte bedre utendørs! Havets skattekiste er en god og enkel fiskerett som kan lages på både grill, bål eller i stekeovn. Alle kan lage sine egne pakker med det de ønsker av oppkuttede grønnsaker og fisk, og vips så har dere både smakfulle og næringsrike skattekister til bålkosen!
Turer og opplevelser utendørs er bra for både kropp og sinn, og gode opplevelser gir barna glede av å tilbringe tiden ute i naturen. La gjerne barna være med i planlegging og gjennomføring av turen, dette vil gi både mestringsfølelse og positivt humør på turen!
Ski- og aketur ute i snøen
Er det snø ute, kan dere kombinere båltur med ski- og aketur. Det kan være både lengre eller kortere turer, i parken eller ute i marka. Her kan man ta i bruk både akebrett, rattkjelke og langrennsski. Like gøy for små og store!
Foto: Silje Robinson
Bakedag
Baking er en aktivitet dere kanskje ikke gjør så ofte, da det tar litt tid. Det er derfor en fin aktivitet å sette i gang i ferien! Baking er også noe barna vil sette stor pris på, og det smaker jo alltid best når man har laget det selv. Inkluder barna i hele prosessen – la de finne frem ingredienser, måle opp riktig mengde og røre sammen deigen. Gjærbakst er spennende, følg med når deigen vokser. Vær tålmodig, og husk at det er smaken som teller når man kokkelerer med barna.
Kokkekamp med restemat
Se hva dere har av rester og råvarer i skuffer og skap, og ta et dypdykk i fryseren. Utfordre hverandre til å lage noe spennende av det dere finner! Dropp oppskriften og la barna slippe til på kjøkkenet. Prøv dere frem med smaker, lukt og konsistens. Å lage mat er en gøy aktivitet å gjøre sammen, og det kan være både utfordrende og lærerikt. At barna selv får kokkelere bidrar til mestring og økt interesse for matlaging.
Foto: Margrethe Vikan Sæbø
Sanseløype for hele familien
Hva med å utfordre hverandre til en sanseløype og utforske smaker sammen? Dette er en gøy og spennende aktivitet, der man skal lukte og smake på ulike matvarer uten å se hva det er, for så å gjette seg frem til hva man spiser ved bruk av sansene. Alle i familien kan finne frem et par råvarer hver, av det dere har hjemme, som for eksempel frukt, grønnsaker, nøtter, frø, krydder, oster eller annen mat dere finner i skapene. Se hvor mange råvarer dere klarer å gjette! Tips til sanseløypen? Se her!
Folket har talt! Våren 2020 var det klart at Loddefjords bydelsburger ble en tacokrydret burger med tomatsalsa, rømmedressing og sprø nachochips. Det var Isabell fra Kjøkkelvik skole som vant konkurransen med sitt forslag til hva som skulle bli Loddisburgeren.
Bydelskampanje som del av et større prosjekt
Loddisburgen er en del av pilotprosjektet “Barn, mat og kulturopplevelser” som Smaksverkstedet utvikler på oppdrag fra Bergen kommune. Prosjektet skaper matglede og gir økt kunnskap om kulturell, næringsrik og bærekraftig mat til barn og unge i Bergen Vest. Med Loddisburgeren ønsket vi å fremme medvirkning, bydelstilhørighet og engasjement for alle i Loddefjord.
Skoleoppgave
Elever i mat og helseklassene på skolene i Loddefjord fikk oppgaven om å lage sitt forslag til hva de mener bør bli Loddefjords helt egen burger. Burgeren skulle være både næringsrik og bærekraftig, den måtte smake godt og ha en begrunnelse hvorfor nettopp denne burgeren skal representere Loddefjord.
Vi fikk inn flere spennende forslag til konkurransen. Juryen som besto av Smaksverkstedet og kokkene Christopher Haatuft (Lysverket, Hoggorm og Damsgård restaurant) og Anne Lill Stene (Stene Matglede) plukket ut tre finalister, som skulle konkurrere om gjeve premier.
De tre burgerfinalistene som ble valgt ut av juryen var
Tacoburgeren til Isabell
Chiliburgeren til Oskar
Lakseburgeren til Aleksandra
Disse tre finalistene fikk alle lage burgeren sin sammen med Christopher Haatuft på Lysverket. Deretter kjempet de tre om å bli Loddisburgeren gjennom en åpen folkeavstemning på www.loddisburgeren.no. Her kunne alle med hjerte for Loddefjord stemme på sin favorittburger.
Se hvordan det gikk når barna lagde burger med Christoffer Haatuft!
Isabell sitt forslag vant
Etter en jevn konkurranse, med over 1200 unike stemmer ble det til slutt Isabell sin tacoburger som vant avstemningen. Isabell fikk deretter lage burgeren sin på Christopher Haatufts restaurant Lysverket, og invitere hele klassen for å smake. Hun har også vunnet en gøy opplevelse fra Vestkanten, både til seg selv- og for hele klassen sin.
På grunn av situasjonen med Covid-19 kan ikke Smaksverkstedet holde fysiske matkurs om dagen. Men vi har snudd oss rundt og begynt med digitalt matkurs istedenfor. Digitalt matkurs med Smaksverkstedet har fokus på matglede og utforsking av råvarer og er i Smaksverkstedets ånd selvsagt lekent og sosialt. Nå avanserer vi og leker med maten gjennom skjermen!
Smaksverkstedet utforsker mer enn bare nye råvarer
Med nye utfordringer blir vi nødt til å tenke nytt. Smaksverkstedet er et fritidstilbud som samler barn og ungdom for å lage mat sammen. Sosial matlaging på skolekjøkken eller fritidsklubb er ikke mulig å gjøre i disse dager, så vi måtte gruble litt for å finne en løsning på hvordan vi kunne fortsette å spre matglede uten å møtes fysisk. Digitale platformer har vært løsningen på mange sosiale utfordringer i disse tider, også for Smaksverkstedet. Ideen om et digitalt Smaksverksted ble etterhvert satt i live og har blitt tatt godt imot!
Hvordan fungerer et digitalt matkurs?
Et digitalt matkurs med Smaksverkstedet foregår over videoplattformen Whereby, hvor instruktøren og alle deltakerne ser hverandre og kan kommunisere sammen. På forhånd får alle tilsendt råvareliste med hva som trengs for å gjennomføre kurset. Instruktøren veileder barna underveis i matlagingen, og alle deler erfaringer fra hverandres kjøkken. Dersom noe må steke i ovnen utfordrer instruktøren barna til en quiz, som alltid er populært!
Max (12) lager asiatisk gulrotsuppe med venner på digitalt Smaksverksted
Ringerike kommune erstatter fysiske kurs med digitalt matkurs
Smaksverkstedet har vært et fast tilbud til barn og unge i Ringerike de siste tre årene. Også denne våren skulle vi satt opp en fysisk kursrekke. Istedenfor å utsette denne kursrekken ønsket kommunen å erstatte den med digitale kurs for å opprettholde et lavterskel fritidstilbud for barn og unge under Korona- utbruddet. Vi har derfor satt opp to kursrekker som begge går over fem uker, med 10 plasser på hver av kursene. Et populært tilbud som ble godt tatt imot blant barn og foreldre.
Gode tilbakemeldinger
Selv om kurset foregår gjennom en skjerm sier barna at det er gøy å lage mat sammen med andre. Kurset har en inkluderende tilnærming hvor barn opplever mestring sammen på en sosial, digital arena. Flere av barna sier at de har lært noe nytt om råvarer og matlaging, og ikke minst at maten smakte godt. Både Quesadillas, torsketaco og bærsones har vært populære retter på digitalt Smaksverksted.
Barna som deltar på digitalt kurs lager ofte mat til hele familien!
Hørt om Loddisburgeren? Det skal bli Loddefjord sin helt egne bydelsburger. Smaksverkstedet skal i samarbeid med barn og unge i Loddefjord utvikle Loddisburgeren. Med oss på laget er også stjernekokk Christoffer Haatuft!
Loddefjords egne burger
I samarbeid med Bergen kommune skal Smaksverkstedet skape inkluderende og engasjerende mataktiviteter for barn og unge i Loddefjord og Laksevåg. Som en del av dette prosjektet skal Loddefjord få egen bydelsburger. Sammen med barn og unge i Loddefjord, lokale aktører og mat- og resturantbransjen skal vi sette i gang en bydels- og matkampanje for å fremme stedsidentitet.
Barn og unges forslag blir hørt
Loddisburgeren skulle egentlig bli til på et Smaksverksted for barn og unge i Loddefjord, men ettersom vi ikke kan ha fysiske kurs på grunn av dagens situasjonen, har det blitt noen endringer. Forslag til hva som skal bli Loddisburgeren er blitt en skoleoppgave i mat- og helse. Elever på 6. trinn på Loddefjord, Vadmyra, Bjørndalsskogen og Kjøkkelvik skole skal komme med sitt forslag til hva de mener bør bli Loddisburgeren.
Forslagene til elevene skal inneholde ingredienser til selve burgeren, et alternativ til burgerbrød samt tilbehør til burgeren. Loddisburgeren skal i tråd med Smaksverkstedets verdier være både næringsrik og bærekraftig.
Sjekk ut stjernekokken Christopher Haatufts beste tips for en god burger
Juryutvelgelse og folkeavstemning
Alle forslagene som kommer inn blir vurdert av en jury, og juryen velger ut tre finalister. Juryen består av Smaksverkstedet, stjernekokk Christopher Haatuft og Anne Lill Stene, som er kokk med kompetanse innenfor bærekraft. De tre burgerfinalistene som blir valgt ut av juryen skal lages av barna som sendte inn forslaget sammen med Christopher. Når barna og Christopher er fornøyd med burgerne åpner vi en egen nettside hvor alle med hjerte for Loddefjord kan stemme på den burgeren de mener burde bli Loddisburgeren. Bilder- og video av de tre finalistburgerene blir publisert på avstemingssiden.
Avstemningen vil være åpen i en begrenset tidsperiode i løpet av mai, og vinneren kåres i begynnelsen av juni. Den burgeren som går seirende ut blir kåret til Loddefjord beste burger – Loddisburgeren! Vinnerforslaget får selvsagt heder og ære, i tillegg til gjeve premier.
Når vinneren av Loddisburgeren er lansert vil kanskje du også smake Loddefjords egne burger? Oppskriften vil bli tilgjengelig så snart vinneren er kåret, og du kan finne alle ingrediensene til burgeren på et eget torg på Coop OBS! Vestkanten.
Har du en hageflekk, en balkong eller bare en vinduskarm med litt ledig plass? Da kan du dyrke din egen mat. Når du dyrker din egen mat får du fersk, kortreist og god mat som kroppen liker. Det beste av alt er at du kan dyrke akkurat det du selv vil spise!
Smaksverkstedets nybegynnertips for å dyrke selv
Når man skal dyrke trenger man både tid og et egnet sted å dyrke. Det er lurt å tenke på hvor mye plass du har og hva du liker å spise. I tillegg er det lurt å finne ut av hvor mye tid du vil bruke på dyrkingen, og når du vil spise maten du har dyrket. Har du lyst å knaske egendyrkede gulrøtter i sommerferien må du nemlig planlegge det noen måneder i forveien. Det er best å dyrke der hvor solen skinner. Her kommer noen nybegynnertips til hva du kan dyrke selv!
Egendyrket salat på 1-2-3
Salat er enkelt å dyrke og du kan høste den ganske kjapt. Ruccola- og spinatfrø kan plantes i små dyrkebegre, eller større potter eller pallekarmer. Har du et tomt druebeger eller tomatboks funker dette også utmerket. Fyll jord i det du vil dyrke i, og ha oppi noen frø. Ta jord over frøene og sett det et sted hvor de får lys. Husk å holde jorden fuktig slik at frøene får utviklet seg til å spire. Etter en uke kan du se at det kommer spirer av salat. De vokser seg større jo lenger du venter, men hvis du er utålmodig og vil smake, kan du spise de fra de kommer opp av jorden. Det er gøy med egendyrket salat på brødskiven.
Det er fint å dyrke i små komposterbare dyrkebegre
Så gulrøtter i melkekartongen
Gulrøtter kan dyrkes i hagen, i en bøtte eller i en tom melkekartong. Skjær et kryss i bunnen av melkekartongen slik at overflødig vann kan komme ut. Ha jord i kartongen og ha i rundt 10- 15 gulrotfrø. Ha gjerne litt plastfolie over melkekartongen. Sett melkekartongen på et lunt sted, med mye lys. Planer er litt som mennesker- de liker ikke å fryse. Når du ser at det kommer grønne spirer kan du ta av plasten og sette melkekartongen på et litt kjøligere sted, men fortsatt med mye lys, kanskje du har plass på balkongen eller ute i hagen? Når det er kommet høye spirer opp fra kartongen kan du plante kartongen ut i en krukke eller i et bed. Etter et par måneder kan du høste dine egne gulrøtter fra melkekartongen. Du kan så gulrøtter i melkekartong helt fra sen vinter- til midt på sommeren.
Tror du maten du spiser påvirker humøret ditt? Les Maten og hjernen
Prosjekt reddik
For deg som er nybegynner på å dyrke kan reddik være gøy å starte med. Reddik er lett å dyrke og passer perfekt for de som er litt utålmodige. Fra du sår frøet kan du høste dine egne, knallrosa reddiker bare etter en måneds tid. Det du må gjøre er å kjøpe inn reddikfrø, jord og ha en plass å plante de. En krukke, en bøtte eller en pallekarm er fint såsted. Ha jord der du vil plante, og lag små hull i jorden, ca 1- 2 cm dype. Ha ca 3 cm mellom hvert hull, slik at ikke reddikene krasjer når de vokser seg store. Ha et frø i hvert hull og ha litt jord over. Etter en uke vil du se at reddikene spirer. Vent enda noen uker før du tar reddikene opp av jorden. Reddik kan smake litt sterkt. Kutt reddiken i mindre biter og spis den sammen med annen salat eller som topping på brødskiven.
Kanskje er det en parsellhage i nærheten av der du bor?
Redyrking i vinduskarmen
Visste du at det går an å re- dyrke noen grønnsaker i vinduskarmen? Det du trenger er røttene av en grønnsak, for eksempel vårløk. Sett røttene i et glass med vann. La de stå et par dager i vinduskarmen og plutselig ser du at det kommer nye skudd på vårløken du allerede har spist av før. Vårløk, purreløk, hjertesalat og stangselleri er bare noen av de grønnsakene som kan vokse ut igjen og brukes på nytt.
