Matpakketips til skolestart

Matpakketips til skolestart

En god og næringsrik matpakke er viktig for å få påfyll av energi i løpet av en lang dag med lek og læring. Men en matpakke trenger ikke å være kjedelig, man kan variere i det uendelige med fargerik og spennende mat! Vi deler noen av våre beste matpakketips til skolestart. Kanskje oppdager du en rett som blir den nye favoritten i matboksen? 

Lurt å tenke på til matpakken

Det finnes så mye god mat man kan ta med seg i matpakken på skolen, kun fantasien setter grenser. For at matpakken skal gi kroppen den næringen den trenger til en lang skoledag, kan det likevel være lurt å inkludere disse tre tingene i matpakken:

  • Grove kornprodukter, som f. eks. grovt brød, knekkebrød, grove tortillalefser eller lomper
  • En proteinkilde, som f. eks. fisk, egg, ost, vegetar eller kjøtt
  • Ulike frukt, grønnsaker eller bær

Inkluderer du disse kommer du langt på vei for en matpakke som er bra for både kroppen og for kloden.

Under finner du tre forslag til enkle og gode matpakker, men bruk gjerne fantasien og oppdag din helt egen favoritt smakskombinasjon! Hvis du vil ha mer inspirasjon, kan du finne flere oppskrifter her.

Kjøleskapsgrøt
Kjøleskapsgrøt som lager seg selv

Til 2 porsjoner
Tidsbruk: 15 min

Man har ofte litt bedre tid på kvelden enn på morningen, så prøv å lage kjøleskapsgrøt kvelden før som du kan ta med i matpakken. Rør sammen alle ingrediensene før du legger deg om kvelden, og når du våkner om morgenen har grynene svellet og blitt forvandlet til en deilig og kald grøt. Det er nesten som magi! Kjøleskapsgrøt passer like godt til frokost som til matpakken, og den kan varieres nesten i det uendelige. Prøv for eksempel å blande inn ulike frø og nøtter, eller tilsette friske bær, plomme, raspet gulrot eller eple i grøten, og topp med dine favoritt frukter og bær.

Du trenger:

  • 3 dl havregryn*
  • 4 dl melk*
  • 3 ss yoghurt*
  • 1 ts kanel
  • Frisk frukt og bær til topping, for eksempel eple, plomme, pære eller blåbær

*Allergi? Velg glutenfrie havregryn ved glutenallergi. Bruk en laktosefri melk og yoghurt ved laktoseintoleranse, eller plantebaserte alternativer ved melkeallergi.

Slik gjør du det:

  1. Finn frem en liten bakebolle, 2 glass eller matbokser, desilitermål, en spiseskje og en teskje.
  2. Mål opp havregryn, melk, yoghurt og kanel i en bolle.
  3. Rør ingrediensene godt sammen.
  4. Fordel halvparten av røren i hvert glass eller matboks.
  5. La grøten overnatte i kjøleskapet (eller minst 6 timer).
  6. Om morgenen er grøten klar til å spises!
  7. Del frukt og bær i biter, og topp grøten med disse før servering.
Matmuffins
Smakfulle matmuffins

Til 10-12 muffinser
Tidsbruk: 45 minutter

Matmuffins passer godt i matpakken eller til kvelds. De kan lages i mange varianter, gjerne med rester av grønnsaker og annet du har i kjøleskapet. De kan også fryses ned, og tas med frosne i matpakken slik at de tiner til skolemåltidet.

Du trenger:

  • 3 dl kesam*
  • 3 egg*
  • 3 dl sammalt hvete, finmalt*
  • 1,5 ts bakepulver
  • 100 gram fetaost*
  • Ca. 2 dl blandede grønnsaker, f. eks. vårløk, brokkoli, squash, sopp og cherrytomater
  • En neve knuste valnøtter
  • Eventuelt frisk basilikum

*Allergi? Bruk glutenfritt mel ved glutenallergi, laktosefri fetaost og yoghurt ved laktoseintoleranse, eller plantebaserte alternativer ved melkeallergi. 1 egg kan erstattes med 1 ss malte linfrø + 3 ss vann som blandes og står i 10 minutter før bruk. Tilsett litt mer bakepulver. Dropp nøttene ved nøtteallergi.

Slik gjør du:

  1. Finn frem muffinsformer, et stekebrett, skjærebrett, kniv, en liten bakebolle, sleiv, stekepanne og stekespade.
  2. Sett stekeovnen på 200 grader på over- og undervarme.
  3. Skrell og grovhakk grønnsakene.
  4. Fres grønnsakene i litt olje på middels varme i en panne.
  5. Visp sammen egg og kesam i en bolle.
  6. Bland inn mel og bakepulver.
  7. Rør deretter inn grønnsakene, fetaosten, basilikum og valnøtter.
  8. Fordel røren i muffinsformer.
  9. Stekes midt i ovnen i ca. 20-25 minutter.
  10. La de kjøle seg ned litt på rist før de spises.
Wraps med pålegg
Fargerike wraps

Til 2 porsjoner
Tidsbruk: 10 minutter

Alt slags pålegg kan legges i en lefse eller lompe og rulles ned i magen. Smør en base med på lefsen, legg på pålegg og grønnsaker og rull sammen. Utforsk ulike pålegg og forskjellige smakskombinasjoner. For eksempel klassikere som peanøttsmør og banan, egg og tomat, røkelaks og agurk, leverpostei og rødbeter – eller kanskje du oppdager noe helt vilt som ny favorittkombo? Du kan også steke lomper eller tortillalefser med fyll og ost i en stekepanne eller i stekeovnen, så får du din helt egen lompetoast som du kan ta med i matpakken!

Du trenger:

  • 4 lomper eller 2 store tortillalefser, gjerne fullkorn*
  • 1 base, som f. eks. pesto, peanøttsmør, grønnsakspålegg, laksepålegg, kremost eller cottage cheese
  • Eventuelt andre pålegg, som f. eks. ost eller skinke
  • Frukt og grønnsaker, f. eks. epler, banan, salat, spinat, reddiker, cherrytomater, agurk, finsnittet vårløk, spirer og friske urter

*Allergi? Velg glutenfrie lomper, tortillalefser eller pitabrød ved glutenallergi. Velg pålegg du vet du tåler.

Slik gjør du:

  1. Finn frem matpapir eller en matboks til å ha wrappen i, et skjærebrett og kniv.
  2. Legg en lompe eller tortillalefse på matpapiret eller benken.
  3. Smør en base utover på hele lefsen.
  4. Legg eventuelt på andre pålegg, som skiver av ost eller skinke, som en stripe i midten av lefsen.
  5. Kutt opp frukt og grønnsaker i tynne strimler eller skiver, og legg over pålegget som en stripe i midten av lefsen.
  6. Brett inn kantene og rull lefsen sammen, og vipps så har du laget din helt egen wrap!
Bærekraftige matpakker

Man kommer langt med en bærekraftig matpakke når den består av fullkorn, frukt og grønt og variert pålegg. Bruk gjerne sesongens frukt og grønt, og test noen nye typer fisk- og vegetarpålegg – for eksempel peanøttsmør, avokadomos, bønnemos, grønnsakspostei, laksepålegg, rødbetesalat eller pesto. Korn er også en bærekraftig råvare som vi gjerne kan fylle matpakken med – så lenge vi spiser opp skivene våre da. For en bærekraftig matpakke er en matpakke som blir spist opp.

Matredderniste

Selv om vi kaster mindre brød nå enn vi gjorde for noen år siden, kaster vi fortsatt 170.000 brød hver dag! Men vi kaster enda mer av middagsrestene som blir liggende i kjøleskapet, så husk å ta dem med til lunsj om morgenen. Hvordan du pakker inn maten har også noe å si for holdbarheten, og hvor fristende eller tørre skivene blir mot slutten av dagen.

Les mer om fordeler med ulik matpakke-innpakning hos Opplysningskontoret for brød og korn: Velg riktig innpakning til matpakken.

Bærekraftig matpakke
KVELDSMAT + MATPAKKE = SANT

Hender det at dere lager noe godt til kvelds, som grove vafler, lapper eller pannekaker? Lag litt ekstra, og ta med i matpakken neste dag! Grøtrester kan også brukes i en røre for å redusere matsvinn, det samme kan litt overmodne bananer. Uansett er det lurt å kombinere kveldsmaten med matpakkesmøring, så sparer du litt tid om morgenen dagen etter.

 

Vi ønsker dere lykke til med skolestart!

Arbeidstrening med Smaksverkstedet

Arbeidstrening med Smaksverkstedet

Den siste tiden har vi jobbet med et spennende nytt prosjekt med NAVs kvalifiseringsprogram for innvandrere, Ny sjanse. På Kafé Mat & prat i Bergen får deltakerne arbeidstrening og språktrening, under veiledning av fagkyndige kokker og en norsklærer. Sammen ser vi på hvordan deltakerne kan være en ressurs i arbeidet med mat og måltider i skole og barnehage! Vår rolle er å bidra med kompetanseheving, og i januar fikk de derfor Smaksverkstedet på besøk.

Bedre rustet for å jobbe med mat til barn og unge

På en hyggelig kafé i Bergen sentrum lærer en gruppe innvandrere fra mange ulike land om matlaging og kjøkkendrift – og norsk språk samtidig!

Dette driftes av Ny Sjanse – Kvalifiseringssenter for innvandrere. Med midler fra Erasmus+ programmet, tester vi nå ut et prosjekt kalt “Empowerment gjennom språk og arbeidstrening”. Målet er å teste nye metoder for kompetanseheving, og bidra til økt samarbeid mellom ulike aktører og sektorer.

Vår rolle er å utvikle undervisningsmateriell og bistå med kompetanseheving på helsefremmende og bærekraftig mat i barnehager og skoler. Disse deltakerne har nemlig masse potensial til å bidra som kjøkken- og matfaglige medarbeidere i barnehage og skole!

Vinn-vinn for mat og måltidsarbeidet

Vi har troen på at dette er en vinn-vinn løsning. Vi vet at mange barnehager og SFOer har utfordringer med å få nok hender, og de står i en spagat mellom matlaging og involvering og oppfølging av barna. Samtidig spiser barna måltider i regi av barnehage og skole, som i løpet av et år faktisk utgjør en betydelig andel av barnas kosthold. Når vi også vet at barnas matvaner legges i oppveksten, blir det desto viktigere å legge til rette for et godt mattilbud, som bidrar til gode matvaner for både kroppen og kloden. Dersom deltakerne på Mat & Prat i tillegg kan komme i arbeid gjennom å være en viktig ressurs på denne arenaen, så er det absolutt et vinn-vinn prosjekt vi har lyst til å utforske.

Derfor var vi på besøk hos deltakerne i de fine lokalene på Engen i januar, for å leke med maten sammen med dem og gjøre dem bedre rustet for å jobbe med mat til barn og unge. Instruktørene jobbet sammen med deltakerne, og gikk gjennom både teori og praksis om måltider i skole og barnehage.

Opplegg tilpasset ulike språkferdigheter

I Smaksverkstedet er vi godt vant til å lede kurs med både praktisk og teoretisk matlaging, men dette var en ny målgruppe for oss. Derfor har det vært utrolig nyttig å samarbeide med ansatte på Kafé Mat & prat, for å tilpasse opplegget så godt som mulig til målgruppen. Vi har blant annet tilpasset språket i kurset slik at det passet til deltakere med varierende norskkunnskaper, men med masse erfaring og kunnskap om mat og matlaging. Vi utviklet et et tilpasset opplegg som kombinerte verktøy fra både Smaksverkstedet og søsterprosjektet vårt, Matjungelen.

Undervisning Eirin
Næringsrik mat i skole og barnehage

Nå man skal jobbe med mat og måltid til barn og unge, er det viktig å kjenne til Kostrådene og Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltid i skolen og i barnehagen. Men man kan heldigvis lære om innholdet i disse uten å bruke vanskelige ord som rammeplan og retningslinjer. Vi brøt det rett og slett ned: Hva er det lurt for barn å spise i skole og barnehage? Hvordan kan vi lage gode måltider som bidrar til matglede og fellesskap?

Deltakerne lærte blant annet at måltidet i skole og barnehage bør inneholde mat fra tre matgrupper:

  • Grønnsaker, frukt eller bær
  • Grove kornprodukter, fullkorn eller potet
  • Fisk, egg, bønner, meieriprodukt, kjøtt eller annen proteinkilde
Hurra for havregrøt

På den første dagen viste instruktørene hvordan man kunne få inn alle disse matgruppene i en helt vanlig havregrøt. Havregrøt er en enkel, rimelig, næringsrik og bærekraftig rett. Ifølge Helsedirektoratet kan den faktisk være mer samfunnsøkonomisk lønnsom enn matpakken! Vi laget både havregrøt og byggrynsgrøt med melk og mange ulike typer topping med frukt og bær. Denne aktiviteten i seg selv kan også være fin å gjøre sammen med barn. I tillegg har de fleste kulturer en form for grøt i sin matkultur, og det kan være et fint utgangspunkt for gode samtaler rundt matbordet.

Bra mat fra ulike kulturer

Til dag to ble deltakerne utfordret til å planlegge retter, gjerne inspirert av deres egen kultur, som hadde disse tre matgruppene. Alt fra ulike varianter av grøt, brød og ulike gryteretter ble nevnt. Målet var å bli enige om én rett, men det kom så mange gode forslag at det gikk rett og slett ikke an! Derfor laget vi to retter på dag to:

En lakserett med en spennende salat og fullkornsris til, og en fullkornspastarett med mye grønnsaker, linser og krydder!

«Det er gøy å se hvor lett det kan være å lage mat som kan passe på skole og barnehage, som er inspirert av andre kulturer. Det gir rom for mye læring og utforsking!»

– Instruktør på workshopen

Diplom Eirin
Sanseløype for å øve opp matmotet

I tillegg til teori og praktisk matlaging, gjorde også deltakerne andre praktiske aktiviteter. De prøvde seg blant annet på Sanseløype, som er en aktivitet vi bruker mye i Smaksverkstedet. Dette var et eksempel på en mataktivitet som kan gjøres sammen med barn. Den lærer barna mer om sansene våre, om å sette ord på smaker og lukter, og å bli kjent med nye matvarer.   Det viste seg at det var nesten like gøy å gjøre en sanseløype med voksne også! Det å jobbe med barns matmot er også nyttig i forbindelse med matserveringen. For når vi introduserer nye retter for barna trenger de av og til litt tid på seg til å bli vant med smakene.

Kurset ble avsluttet med en quiz, og alle deltakerne fikk utdelt et diplom med alt de hadde gjennomgått og lært. Det var stor stas å være med på dette prosjektet – og både vi og deltakerne lærte mye nytt sammen.

Tusen takk til NAV Ny Sjanse og Mat & Prat for dette flotte og viktige samarbeidet!

Med mat som verktøy for inkludering i AKS

Med mat som verktøy for inkludering i AKS

Denne vinteren har både barn og ansatte på 7 Aktivitetsskoler i Oslo kommune fått smake på hvordan mat kan være et ypperlig verktøy for å sette fokus på både lek, mestring og inkludering.

Et intensivt ukeskurs for både elever og ansatte.

Mange skoler opplever at pandemien har gjort noe med dynamikken både i elevgruppen og blant de ansatte i Aktivitetsskolen. Flere skoler opplever at enkelte klasser/trinn har behov for å gjenopprette trygghet og følelse av fellesskap, mens ansatte trenger inspirasjon til å jobbe bevisst med inkludering i lek. For å imøtekomme dette behovet opprettet Oslo kommune på kort tid prosjektet “Inkludering i Aktivitetsskolen”.

Oppdraget vi fikk fra Utdanningsetaten handlet om å legge til rette for at Aktivitetsskolen skulle få teste en metoder og verktøy for inkludering som kan bidra til å danne fellesskap der alle elevene kan delta og få en opplevelse tilhørighet i barnegruppen. Det var også behov for opplæring i en metode som kan videreføres på den enkelte AKS. I Smaksverkstedet bruker vi ofte mat som verktøy for å skape inkluderende mestringsarenaer for barn og unge. Vi utviklet derfor et tilpasset opplegg som kombinerte verktøy fra både Smaksverkstedet og søsterprosjektet vårt – Matjungelen

Formatet ble et intensivt 3-dagers kurs i løpet av 1 uke på hver AKS. Her var instruktørene våre inne og holdt både kompetanseheving for personalet og aktiviteter for barna, og det var god tid til refleksjon og planlegging for å implementere verktøyene i videre drift.

Mat som verktøy for inkludering

Mat handler om mer enn å bli mett! Mat- og måltidsaktiviteter kan være et nyttig verktøy for å sette fokus på både samarbeid, mestring, lek og utforskning, kreativitet, språkutvikling, kultur og identitet. Det trenger heller ikke å være veldig ressurskrevende. Gjennom kurset har vi tatt utgangspunkt i aktivitetsprogrammet Matjungelen, som også kan være en ressurs for mat og måltidsarbeidet, i tråd med rammeplanen. Aktivitetene krever lite utstyr og forarbeid.

Lekne og lærerike aktiviteter for både elever og ansatte

Vi brukte klassiske aktiviteter fra Smaksverkstedet, som Sanseløype og Epleforskning. Dette er enkle aktiviteter som engasjerer barna, legger til rette for mestring, kreativitet og samarbeid. I tillegg bidrar det til at barna øver på matmot og blir kjent med råvarer som er bra for både kroppen og kloden. Alt kan gjøres i et helt vanlig klasserom. Siden dette skjedde rundt juletider la vi også opp til en klementintastisk dag! Vi satt klementin i fokus, og hadde samarbeidsstafett, klementinskrellekonkurranse og laget en digg klementinsalat. Til slutt reflekterte personalet rundt hvordan aktivitetene kunne brukes for å bidra til samhold, vennskap, samarbeid og gode matvaner.

Klementinskrellekonkurranse
Gode tilbakemeldinger

Både instruktørene og deltakerne koste seg på kurs, og det smaker også ekstra godt med en sånt prosjekt når tilbakemeldingene fra både barna og personalet var så gode!

“Det var så let og det gav så meget glæde”

“De observerte også at en av deltakerne som i utgangspunktet var en “bråkemaker” var helt stille og fulgte godt med gjennom hele opplegget, noe de synes var veldig imponerende og gøy. De sa at han bare viser den siden når han virkelig er interessert i noe.“

“Både barn og voksne syntes det var gøy og kreativt å ha klementin i fokus. Det var et barn som sa hun ikke likte klementin, men så sa hun at hun likte det etter å ha spist det sammen med noe annet.”

“En av de voksne observerte at nokon barn var opptatt av gutar/jenter, og ikkje ville samarbeidet på grunn av det. Men under stafetten måtte dei samarbeide to og to for å frakte klementina mellom skuldrene sine, og då vart konkurransen plutselig viktigare, og dei samarbeida likavel. Det var tydeleg at fokus vart flytt, og at det gjor noko med gruppa og dynamikken der. “

“Det har vært veldig nyttig å ha dette kurset. Har lært at matkurs med barn trenger ikke alltid å lage de store og fantastiske måltidene. Men kunne ha 1 time om kun en klementin.”

 

Tusen takk til Utdanningsetaten i Oslo kommune for et morsomt og viktig oppdrag.

Sommerferie med Smaksverkstedet

Sommerferie med Smaksverkstedet

ENDELIG ER SOMMEREN HER

Sommeren er endelig i gang, og vi er allerede i full sving med sommerferiekurs i flere deler av landet. Med sol, fargerike grønnsaker, kreativ matlaging og iskald bananis på programmet, skal vi skape skape matglade sommerminner sammen med hele 400 barn og unge denne sommerferien! Vi er blant annet å finne i Bergen, Ringerike, Lier, Ullensaker og på sommerskolen i Oslo.

HVA SKJER PÅ SOMMERSKOLEN?

På sommerkursene våre gir vi barn og unge gode og lærerike matopplevelser i sosiale og inkluderende fellesskap. Alle aktivitetene våre er gratis å delta på. Vi har stort fokus på å gi barn rom for å utforske og eksperimentere med næringsrik og bærekraftig mat. Samtidig er det god tid til både lek og læring mellom pizzadeigen og bananisen.

Gjennom sommerskoleuka går vi gjennom ulike temaer, alt ifra matvaregrupper som grønnsaker, frukt eller fisk, til bredere matrelaterte konsepter som matredding og matkultur. Vi utforsker sansene våre gjennom sanse- og krydderløyper og smaker oss frem til de deiligste retter, helt uten oppskrift! Vi lærer også mer om hvor maten vår kommer fra og hvordan vi kan dyrke våre egne mikrogrønnsaker og urter. I tillegg har vi i slutten av uka en kokkekamp hvor vi oppdager hvordan restene våre kan brukes på nye og spennende måter.

Mmm deilig meksikansk quesadilla!
Mmm deilig meksikansk quesadilla!
Noen av barna har besøkt Kampen Barnebondegård i Oslo.
Vi lager fargerike smoothies med brune bananer!
Jo flere farger, desto bedre!
Jo flere farger, desto bedre!

Etter en uke fylt med lek, moro og læring på Smaksverkstedet sommerskole håper vi barna drar hjem med både kunnskap og ferdigheter knyttet til mat som er bra for kroppen og kloden, nye vennskap og haugevis av fine sommerminner i bagasjen! Håper vi ser deg i sommer!

Smaksverkstedet i Stavanger

Smaksverkstedet i Stavanger

Smaksverkstedet i Stavanger er i gang

Denne våren har vi for første gang etablert Smaksverkstedet i Stavanger! Vi synes det er så stas at Smaksverkstedet kommer til stadig flere og flere kommuner. På den måten kan vi bidra til at enda flere barn og unge får en sosial matlagingsarena der de kan utforske næringsrik og bærekraftig mat og oppleve matglede i fellesskap.

Smaksverkstedet i Stavanger vår 22

Gøyalt og lærerikt

I Stavanger er vårens to kursrekker på Storhaug juniorklubb allerede godt i gang, og både barna og instruktørene har hatt det gøy og lært mye nytt.

 

Sammen har de laget både grønne pannekaker, asiatiske fiskekaker, hjemmelaget kebab og mye mer! Som alltid på Smaksverkstedet har de smakt seg frem og laget maten helt uten oppskrift. De har også brynet seg på sanseløype og flere morsomme quiz-er.

 

Vet du for eksempel om en banan egentlig regnes som en frukt, bær eller grønnsak?

Smaksverkstedet i Stavanger vår 22

Mye matglede på Smaksverkstedet i Stavanger

Noe av det aller kjekkeste er selvfølgelig å høre at alle på Smaksverkstedet har det gøy sammen! Vi må jo bare trekke frem dette sitatet fra en av instruktørene:

«Kan ikke legge nok trykk på hvor god stemning det var i dag! Magi!»

Og vi kan selvfølgelig ikke glemme dette sitatet, som klinger ekstra godt i ørene etter at barnet først har vært litt skeptisk til maten:

«NAM! Dette var kjempegodt!»

 

Vi ser frem til flere lærerike kursøkter med fryktløs smaking med Smaksverkstedet i Stavanger!

Påskenøtter og andre nøtter

Påskenøtter og andre nøtter

Det nærmer seg påske og tid for påskenøtter, men hva er egentlig en påskenøtt?

Hva er i det hele tatt nøtter? Visste du at noen nøtter egentlig regnes som steinfrukter, og noen til og med som belgfrukter? Hvis du vil lære flere gøyale fakta om nøtter, ja da er du bare helt nødt til å lese videre her!

Hva er en nøtt? 

Nøtter har et hard skall og inneholder som oftest ett frø. Frøet er den delen av nøtten vi spiser. Fra nøttetrærnes side er nøttene en måte å spre frøene sine bort fra morplanten for å spire et nytt sted. Dyr som mus, ekorn og noen typer fugler liker å spise og gjemme nøtter. Det høres kanskje kjipt ut for nøttetreet at dyr tar nøttene, men det gjør faktisk at nøttene, og dermed plantene, får spredd seg enda lengre når dyrene ikke får spist opp alt de har gjemt. 

Det er ikke bare dyr som liker å spise nøtter – vi mennesker spiser det jo også. Kanskje har du spist nøtter i müsli, eller i en dessert eller kanskje som påfyll på tur på påskefjellet? Det er i så fall ganske lurt, for nøtter inneholder masse næringsstoffer! Nøtter er som en liten tettpakket næringsbombe. De gir oss energi, fiber, proteiner, vitaminer og mineraler – altså masse gode greier for kroppene våre. Man kan gjerne spise litt usaltede nøtter hver dag, og det er supert å ha med som tur-påfyll!

Harde nøtter å knekke 

En påskenøtt er ikke en type nøtt. Påskenøtter er spørsmålslek og hjernetrim gitt som underholdning i påsken. Vanlige nøtter er jo også bra for hjernen, så hva passer vel bedre enn noen påskenøtter om .. ja, nøtter? 

Her er noen skikkelig harde nøtter å knekke: 

Fyll inn svarene her for å finne et hemmelig ord!

Ordlek

 

  1. Hvilke nøtter er det askepott har tre av i «tre nøtter til askepott»? (hint: de er kan gjøre ting vanlige nøtter ikke kan…)
  2. Hvilken veldig vanlig nøtt ble produsert allerede for 3500 år siden? 
  3. Ikke alle nøtter som vi snakker om som nøtter er faktisk nøtter! Noen regnes egentlig som noe annet botanisk, selv om vi kaller dem nøtter. Hva er det en Hasselnøtt regnes som botanisk? 
  4. Peanøtter er en av nøttene som snakkes om som nøtter, og har næringsinnhold og smak som likner på nøtter, men som botanisk faktisk regnes som noe annet. Hva er egentlig en peanøtt? (tips, se på bildet av peanøtter inni «skallet» sitt.. likner det på noe?)
  5. Nøtten vi er på jakt etter her er en nøtt som produseres mye i Spania og Italia, den er vanlig å bruke i bakverk og du har kanskje spist den rundt jul.. kanskje skjult i grøt? 
  6. Valnøtt, mandel og kokosnøtt er blant nøttene som botanisk er noe annet enn en nøtt. Hva er de egentlig? 
  7. Nøtten på bilde c. vokser på et opptil 15 meter høyt tre i Australia. Hva heter den? 
  8. Nå tidlig på våren begynner det å bli grønt igjen i busker og kratt. Du har kanskje sett et tre eller en busk som har fått lange, gul-grønne, litt larve-liknende greier på seg? (bilde d.) Disse kalles rakler. Hvilket vanlig nøttetre i Norge har slike rakler nå på våren? 
Klarte du å finne det hemmelige ordet?
Wow! Det er bra jobba! Men det er helt greit å se på fasiten for litt hjelp altså! Her kommer svarene og forklaringer i et nøtteskall: 
  1. Det er selvfølgelig magiske nøtter! Du tenkte kanskje på både hasselnøtter og eikenøtter, og det er i så fall ikke så rart, for det ser ut som det er de nøttene som har fått rollen som magisk nøtt i henholdsvis den originale og nyinnspilte filmen. 
  2. Peanøtt er nøtten vi er ute etter her! Det finnes bevis for at den ble produsert helt allerede for 3500 år siden. De har til og med blitt funnet i Inkaindianeres graver! 
  3. Dette var nok et lurespørsmål. Hasselnøtten er faktisk en nøtt! Hasselnøtten og kastanjenøtten er eksempler på «ekte nøtter». 
  4. Peanøtten er egentlig er en belgfrukt. Vi snakker gjerne om peanøtten som en nøtt til daglig, men botanisk de de faktisk frø i en belgfrukt. På bildet ser du peanøtter inni «skallet» de vokser i. «skallet» er en belg, og du kan kanskje se at det minner om andre belgfrukter, slik som erter som også vokser inni en belg. Belgen til peanøtten er hard, og de vokser faktisk under jorda!
  5. Svaret er mandel! Mandelen kommer fra Asia, men i dag er de landene som produserer mest mandler Italia og Spania. Har du funnet mandel i risgrøten før? 
  6. Riktig svar er steinfrukt! Både mandel, kokosnøtt og valnøtt er steinfrukter. Mandelen har et hårete fruktkjøtt utenpå steinkjernen, som er det vi tenker på som nøtteskallet, og inni der igjen er frøet, som er mandelen vi spiser. Valnøtten og kokosnøtten har også fruktkjøtt ytterst, og så et skall og deretter frøet innerst – på samme måte er plommer og nektariner også steinfrukter. 
  7. Det er macadamianøtt! Macadamianøtter er de nøttene med høyest fettinnhold som finnes, og de smaker litt som kokos. Har du smakt de før? 
  8. Hassel er svaret vi er ute etter! På denne tiden av året er hasseltrær er lett å få øye på fordi de har lange fine rakler. Rakletrær bruker raklene til å spre pollen med vinden. Litt senere på våren får trærne store fine blader, og utover sensommeren og høsten modnes hasselnøttene.  

Nøtter og eple

Nøttegod dessert

Fikk du lyst til å lage noe skikkelig digg med nøtter? Hva med å prøve Folkelige bondepiker? Å lage disse kan nok bidra til at du kjenner på det som var «det hemmelige ordet». 

  • Riste grovhakkede nøtter, havregryn, kokos og frø i en tørr stekepanne til kokosen har blitt gyllen. Du lukter når det er ferdig!
  • Avkjøl blandingen mens du kutter epler eller annen frisk frukt og bær i terninger.
  • Legg frukt, nøtteblanding og vaniljekesam lagvis i glass.
  • Pass på at du legger den tørre blandingen over kesamen, slik at det ikke blir så tørt å spise.
  • Avslutt eventuelt med et dryss kanel, litt honning, revet sjokolade og noen mynteblader.