Høsten har kommet for fullt og tatt med seg frisk høstluft og fine farger i naturen. Lurer du på hva du skal finne på i høstferien? Vi deler våre fem beste høstaktiviteter – og alle kan foregå utendørs!
Telttur med mat ute i det fri
Hva med å tilbringe en eller flere netter utendørs, enten i telt eller under åpen himmel? Pakk med varme klær, god mat og litt ved eller et stormkjøkken så kan det bli en minnerik opplevelse for både store og små. Kutt opp sesongens grønnsaker og valgfri fisk og lag fargerike skattekister – næringsrikt, smakfullt og enkelt å tilberede! Pinnebrød, rykende varm kakao eller varme fruktpakker er også supertgodt! Spennende og gode opplevelser utendørs gir barna glede av å tilbringe tiden ute i naturen. La gjerne barna være med i både planlegging og gjennomføring av turen, dette vil gi enda større mestringsfølelse!
Sanking og bærplukking
Høsten er sesong for sanking av bær og sopp. Ta med barna på jakt etter spennende spiselige vekster i naturen. Det er både gratis og garanterer friske farger i kinnene. Kanskje finner dere tyttebær som det kan lages syltetøy av? Tyttebær kan også brukes i trollkrem – en av høstens tradisjonelle desserter eller kanskje tør du teste bærene i smoothie? Sopptur er også en fin høstaktivitet da det bugner av spennende sopptyper i skogen nå. Usikker på hva som kan spises av sopp? Lån en bok om sopp på nærmeste bibliotek eller les mer på Norges sopp- og nyttevekstforbund
Epleslang
Utover høsten er det mange smakfulle eplesorter i Norge. Har dere ikke egne epler i hagen kan dere dra på epleslang hos naboen (men det er fint å spørre om lov først). Er dere heldige finner dere kanskje plommer også! Enda bedre er nok å høre med naboen om de trenger hjelp til epleplukking. Det er mange som har for mye epler til å klare å spise opp dette selv, så dette blir vinn-vinn-situasjon! Du gjør en god gjerning for naboen, får sannsynligvis med deg noen epler og samtidig er du med på redusere matsvinn. Og du – Visste du at det finnes hele 7000 ulike eplesorter i verden? Har du ulike type epler hjemme kan dere smake på de ulike eplesortene og se om de smaker forskjellig. Kanskje finner dere en ny favoritt?
Fem for hvalen
Forsøpling av hav og naturen er et stort miljøproblem. Alle er ikke like flinke til å ta med seg avfallet sitt. Havner søppelet på bakken, havner det i havet og er skadelig for dyrene som lever der. Ta med familien ut og gjør en god gjerning for miljøet! #5forhvalen går ut på å plukke fem søppelting hvor og når som helst. Dersom en av fem plukker litt søppel fra bakken hver dag, fjerner vi hele 35 tonn søppel fra naturen – hver dag!
Hva er vel ikke bedre enn en varmende suppe med høstens grønnsaker – gulrot, potet, purre blomkål og kålrot- så smakfullt. Suppen passer også ypperlig til å lage utendørs! Å spise grønnsaker som er i sesong på høsten er et viktig bidrag til miljøet. Vi begrenser ressurskrevende matproduksjon og lang transport av matvarene, i tillegg er råvarene i sesong som regel billigere også.
Brokkolien blir liggende urørt på tallerkenen. Igjen. Minstemann pirker knapt nok i fiskefileten. Bønnene som gikk ned på høykant i tacoen er plutselig pyton i en gryterett. Og noen har visst bestemt seg for at alt som er grønt er uspiselig. Høres det kjent ut? Kresenhet blant barn er ikke uvanlig, men i de aller fleste tilfeller kan det heldigvis overvinnes. På Smaksverkstedet jobber vi for å gjøre mat og smaking til noe gøy – og resultatene våre viser at de aller fleste som har vært med på Smaksverkstedet (87%) tør å smake på flere matvarer enn før de startet. Men hva kan du som forelder gjøre hjemme på kjøkkenet?
Et kjapt kræsjkurs i kresenhet
Vi mennesker har en medfødt preferanse for søtt. Salt og umami utvikler vi også fort sansen for, men de to andre grunnsmakene – surt og bittert – må vi lære oss å like. For eksempel har mange grønnsaker ofte bitre smaker, derfor må vi øve litt ekstra på å like disse.
Neofobi Mellom cirka fire og åtte måneders alder har vi et såkalt åpent vindu, hvor vi er veldig åpne for nye smaksinntrykk. Deretter utvikler mange barn såkalt neofobi – en skepsis mot nye smaker – som gjerne topper seg mellom ett- og femårsalderen. Neofobi er et naturlig utviklingsstadium hos mange barn, som de fleste vil vokse av seg.
Kresenhet Kresenhet, derimot, er en motvilje mot å spise mat som barnet allerede kjenner. Det er et litt mer komplekst, for det kan være mange grunner til at barnet ikke vil spise: Et ønske om å bestemme selv, en genetisk sensitivitet mot bitre smaker, utfordringer med konsistensen på maten, og mye annet. Selv om neofobi og kresenhet er to forskjellige ting, er det samme tilnærming som kan få has på dem begge to: Gjentatt, lystbetont eksponering. Vi har samlet noen huskeregler som kan gjøre det litt lettere å få kresne eller neofobe barn til å spise mer.
Seks tips mot kresenhet
Prøv igjen og igjen. Hvis barnet spytter ut ertene for tredje dag på rad, er det lett for å gi helt opp på erter. Men av og til må vi faktisk smake på en ny matvare opp til 15 ganger før vi liker den! Oppmuntre derfor barnet til å smake, og prøv gjerne å servere de aktuelle matvarene i forskjellige retter. En fin huskeregel (som vi bruker flittig på Smaksverkstedet) er at alle skal smake – men man trenger ikke å like.
Gjør smaking til en positiv opplevelse. For at barna skal ha lyst til å prøve å smake på nytt og på nytt, helt til de liker det – så hjelper det å gjøre smakingen til en gøy opplevelse, og ikke tvang. Ta på dere utforskerbrillene og prøv å sette ord på hva dere opplever når dere smaker på ny mat. Er det surt eller søtt, mykt eller sprøtt? På Smaksverkstedet bruker vi ofte morsomme aktiviteter som sanseløype og smakstester for å gjøre smakingen til en lek.
Kombiner noe nytt med noe velkjent, det gjør det nemlig mindre skummelt å smake på det nye! Det kan for eksempel være torsk med tacokrydder eller brokkoli med litt smeltet ost. Husk at det ikke finnes “riktig” og “feil” mat når vi snakker om smaksopplevelser – det handler om å utforske mat med alle sanser og bli kjent med egen smaksopplevelse.
Unngå å bruke dessert som lokkemiddel Forskning viser at det å bruke dessert som lokkemiddel kan virke mot sin hensikt, det vil forsterke den positive assosiasjonen til desserten og samtidig forsterke motstanden mot maten du ønsker at barnet skal spise opp.
Lag ett måltid til hele familien. Ikke skreddersy forskjellige retter til barna – lag ett felles måltid til alle, og la heller barna bestemme hvor mye de spiser. Det er større sannsynlighet for at barnet prøver ny mat dersom det vet at man ikke automatisk får favorittmaten sin når man nekter å spise.
Vis at du selv liker maten, eller at du syns det er spennende å smake. Å snakke om mat på en positiv måte, og være gode rollemodeller rundt måltidene, kan påvirke barna til å prøve flere nye smaker selv, når de ser at dere spiser og liker maten først.
Det viktigste er nok å være tålmodig, og ta et steg og små seiere av gangen.
Hvordan fungerer det når kommunen selv står for gjennomføringen av Smaksverkstedet? I Vang kommune i Valdres har de testet nettopp det – med folkehelsekoordinator som instruktør – og resultatene viser at lokal forankring kan gi både fleksibilitet, trygghet og stor oppslutning.
To sesonger med samme suksessoppskriften
Både høsten 2023 og 2024 har Smaksverkstedet blitt arrangert som et etter skoletid-tilbud på Vang barne- og ungdomsskole, med ansatte fra kommunen som instruktører, og med finansiering fra Bufdir. Caroline Bryntesen (folkehelsekoordinator og frisklivsrettleiar) og kollegaer har stått for gjennomføringen etter opplæring gjennom Smaksverkstedets e-læringskurs.
«Vi har få tilbud når det kommer til kosthold og ernæring i Vang, og det er bakgrunnen for at vi ønsket oss Smaksverkstedet hit. Smaksverkstedet har et godt og grundig opplegg, som skaper mindre jobb for oss instruktører i forkant av kurset. Det er et stort pluss» , sier Caroline.
Et meningsfullt tilbud for både barn og foreldre
Til sammen har over 20 barn deltatt gjennom de to kursseriene, og tilbakemeldingene fra både barn og foreldre har vært positive: Dette er et tilbud barna gleder seg til, som gir mestring og inspirasjon – og som bygger sosiale bånd på tvers av alder og trinn. Caroline forteller at de har fått mange tilbakemeldinger fra barna som har deltatt, men også foreldre, om at det er noe som er givende for barna. De får være med venner, lage mat, snakke med andre på tvers av årskull, dette har vært veldig positivt.
«Det å se at noen barn har utfordringer, skal tøffe seg mm. og brått bli selvdrevet i prosessen med å faktisk ta initiativ har vært utrolig givende å observere» , sier Caroline.
Matlaging som sosial mestringsarena
Barna har fått utforske varierte retter og råvarer – fra fisk og vegetar til Buddha bowls og egenkomponerte taco-varianter. De lærer å improvisere, smake, samarbeide og ta eierskap til matlagingen. Foreldre forteller at barna tør å smake mer, viser interesse for å lage mat hjemme og gjerne deler det de har laget med familien. Noen foreldre har til og med lært nye matretter selv – gjennom barna.
Merverdi med folkehelsekoordinator som instruktør
Det at instruktørene er lokale – og kjenner barna fra før – gir både fordeler og ekstra ansvar. Caroline forteller at barna er trygge på henne og kollegaene, og at det gir mulighet til å tilpasse opplegget og skape rom for utvikling. Samtidig krever det at instruktørene også håndterer dynamikken i gruppa og fungerer som trygge voksne i sosiale situasjoner. Dette har også vært verdifullt for kommunen: Å få direkte innblikk i barnas engasjement og behov gir styrket forståelse og bedre folkehelsearbeid i praksis.
«Man ser med det blotte øye hvor mye et barn kan vokse underveis i en sånn prosess, og det er superviktig å trekke frem» , forteller Caroline
En fleksibel modell for små kommuner
Smaksverkstedet har vist seg lett å tilpasse for mindre kommuner. Gjennom denne modellen kan kommunen selv stå for gjennomføringen, med støtte og materiell fra oss. Det gir eierskap, fleksibilitet og lavere kostnad – uten at det går på bekostning av kvaliteten.Vang er ikke alene om å teste denne modellen – vi har også hatt gode erfaringer fra blant annet Frøya, Senja, Bø i Vesterålen og Austevoll kommune.
Jobber du i kommunen og nysgjerrig på hvordan dere kan gjøre det samme? Ta kontakt, så finner vi en løsning som passer hos dere
… og nå er de endelig modne! Høsten står for tur, og det betyr at det er like før det bugner over av norske råvarer i hager og butikker landet over. Epler, pærer, gulrot og plommer er kun et utvalg av de norske råvarene som er i sesong akkurat nå. Hvis du er heldig kan du fremdeles finne både bringebær, blåbær og rips – men skynd deg å sanke dem før sesongen er over. Sanker du de norske fruktene og bærene nå og fryser dem ned, kan du ha norske bær på bordet også i vinter!
Artikkelen ble først publisert i magasinet Barn i byen.
Eplesesongen er i full sving
Nå i september er de norske eplene på sitt beste, og de er som små fyrverkeri av smak. Den friske smaken får de av de lange, lyse sommernettene og det kalde klimaet her til lands, som gir eplene god tid til å utvikle smak før de er ferdig modnet på treet. Ofte snakker vi om “røde” og “grønne” epler, men visste du at det finnes flere tusen ulike eplesorter med hver sin unike smak, farge og konsistens? Noen av de vanligste eplesortene her i Norge er Aroma, Summerred, Discovery og Gravenstein. Gå på oppdagelsesferd i butikken og se hvilke eplesorter de har tilgjengelig. Prøv gjerne noen ulike sorter. Smaker de forskjellig? Siste tirsdag i september feirer vi den norske epledagen. Bli med på feiringen tirsdag 24. september, og lag en smakfull rett med friske norske epler!
Kjøleskapsgrøt med epler til matpakken
Epler kan brukes i nesten hvilken som helst rett. De passer like godt i pai som på et fruktspyd eller som topping til grøt. Det er nettopp det vi skal bruke eplet til i denne oppskriften, som topping til en kjøleskapsgrøt som nesten lager seg selv. Kjøleskapsgrøt passer bra til frokost, eller til å ta med i matpakken på skolen. Rør sammen alle ingrediensene før du legger deg om kvelden, og når du våkner om morgenen har de blitt forvandlet til en deilig og kald grøt. Det er nesten som magi!
I denne oppskriften har vi toppet grøten med norske epler og plommer, men du kan gjerne variere og velge dine favoritter blant sesongens råvarer. Prøv gjerne nye smakskombinasjoner!
Oppskrift på kjøleskapsgrøt
Til 2 porsjoner
Tidsbruk: 15 min.
Ingredienser:
3 dl havregryn*
4 dl melk*
3 ss yoghurt*
1 ts kanel
1 eple
2 plommer
Slik gjør du det:
Mål opp havregryn, melk, yoghurt og kanel i en bolle.
Rør ingrediensene godt sammen.
Fordel halvparten av røren i hvert glass eller matboks.
La grøten overnatte i kjøleskapet (eller minst 6 timer).
Om morgenen er grøten klar til å spises!
Del eplet og plommene i biter.
Topp grøten med eple og plommer før servering.
*Allergi? Velg glutenfrie havregryn ved glutenallergi. Bruk en laktosefri melk og yoghurt ved laktoseintoleranse, eller plantebaserte alternativer ved melkeallergi.
Tips! Kjøleskapsgrøt kan varieres nesten i det uendelige. Prøv for eksempel med ulike typer juice, melk eller syrnet melk, tilsett friske bær, plomme, raspet gulrot eller eple i grøten, eller bland inn ulike frø og nøtter.
Vil du lage mer med epler? Prøv også oppskriften vår på Folkelige bondepiker med epler.
Det er noe helt spesielt med å spise mat du har dyrket eller sanket selv. For maten smaker jo ekstra godt når du har jobbet litt for å skaffe den. Og når du er ute og jakter på sopp er belønningen nettopp det; fersk og selvplukket sopp som kan brukes i uendelig mange og superdigge matretter.
Skogens gull
Hvis du er så heldig å ha funnet kantarell, skogens gull, må du ihvertfall spise med den største høytidelighet. Kantarell er en veldig god matsopp og det er ikke uten grunn at gode kantarellsteder ofte holdes som en familiehemmelighet som går i arv i generasjoner. Hvis du skal lage mat med kantarell er det best om kantarellen får ha hovedrollen. Det trenger ikke være mer avansert enn å frese en god haug med kantarell i pannen og spise de lune på ristet brød.
Plukk selv
Det er noe magisk med å gå på tur i skogen og sanke maten sin selv. Det gir både kortreist og god mat, i tillegg til god avkobling for hjernen. Vi bør ikke spise sopp vi ikke er hundre prosent trygg på, i så fall er det greit å benytte en soppkontrollør først. Det finnes også en digital soppkontroll hvor man kan legge inn egne bilder. Dersom du ønsker å plukke selv og ikke vet hvor du skal begynne, er det flere steder man kan sjekke. I artsdatabanken registreres alle tidligere funn av viltvoksende planter og sopp. Kanskje det er noe i nærheten av deg? I granskog vokser blant annet traktkantarell og steinsopp, i furuskog kan du finne ulike kremler, mens i parker og på plener kan du komme over enkelte typer sjampinjonger og matblekksopp. Med en kniv, en børste og et nett eller liten kurv i sekken er du klar for å plukke sopp. Et tips er å ha med utstyret i sekken uansett hvilken tur du skal på så lenge det er soppsesong – ting dukker jo ofte opp når du minst venter det!
Sopp og umami
Har du hørt om umami? Det betyr “god smak” på japansk, og er en av fem grunnsmaker sammen med søtt, surt, salt og bittert. Den ble oppdaget første gang i Japan i 1908 i tang. Smaken av umami er vanskelig å beskrive men finnes ofte i mat med mye protein, som kjøtt og fisk. Derfor kalles umami ofte “kjøttsmaken”. Men det finnes også mye umami i parmesan, soltørket tomat og ristede nøtter. For ikke å snakke om sopp, selvfølgelig. Sopp kan være en ypperlig innbytter for kjøtt i mange retter. Prøv for eksempel burger med grillet portobellosopp, soppstroganoff og taco med stekt østersopp. Eller hva med minipizza med sopp? Nam!
Syns du sopp er vanskelig å like? Vi har tips!
Sopp har kanskje et ufortjent dårlig rykte, og for mange kan smaksopplevelsen være litt som å tygge på en svamp. På Smaksverkstedets matkurs for barn og unge pleier vi å øve på å beskrive hva vi opplever når vi smaker på mat. For av og til tror vi at vi ikke liker smaken av maten, men så er det kanskje bare konsistensen vi må jobbe litt med, mens smaken er god. Og det gjelder også for soppen. Men her finnes det råd! Når man steker sopp kan du først steke den i tørr stekepanne, til vannet har fordampet og soppen er tørr. Så kan du tilsette litt rapsolje eller margarin og frese videre på høy varme, til soppen er litt sprø på utsiden. Når soppen får svettet ut vannet i tørr panne først så forsvinner nemlig mye av den svampaktige konsistensen og du sitter igjen med en deilig og gylden sopp som smaker godt.
Oppskrift: Kremet pasta med sopp
Til 4 porsjoner trenger du:
300 g pasta, f.eks tagliatelle, gjerne fullkorn*
300 g skogsopp, f.eks sjampinjong, piggsopp eller kantarell
2 små sjalottløk
2-4 fedd hvitløk
3 dl matfløte*
1 dl eplejuice (kan sløyfes)
50 gram revet parmesan*
1 liten potte frisk persille
Rapsolje til steking
Salt og pepper
*Allergi? Hvete/gluten: Velg glutenfri pasta. Laktose/Melk: Bruk laktosefri matfløte ved laktoseallergi eller plantebasert fløte og parmasanost ved melkeallergi.
Slik gjør du det:
Børst soppen fri for jord. Skjær soppen i tykke skiver eller riv den i passe store biter.
Skrell og finhakk løk og hvitløk. Riv parmesan.
Kok pasta etter anvisning på pakken, mens du lager sausen. Hvis du bruker fersk pasta bør du vente med dette til sausen er ferdig.
Stek soppen på middels høy varme i en tørr stekepanne i et par minutter til soppen slipper vannet.
Tilsett olje eller margarin, og fres soppen forsiktig et par minutter til, til den er gylden og fin. Legg soppen over på et fat og sett til side.
Fres løk og hvitløk i litt olje på middels varme i stekepannen, til løken er blank.
Hell på eplejuice og la det koke ned til halv mengde, før du heller over fløten.
La sausen småputre noen minutter for å tykne litt.
Bland inn soppen igjen og halvparten av parmesanosten.
Smak til sausen med salt og pepper.
Hell av kokevannet på pastaen og bland sausen inn i pastaen.
Serveres med et dryss finhakket persille og resten av parmesanen på toppen.
En god og næringsrik matpakke er viktig for å få påfyll av energi i løpet av en lang dag med lek og læring. Men en matpakke trenger ikke å være kjedelig, man kan variere i det uendelige med fargerik og spennende mat! Vi deler noen av våre beste matpakketips til skolestart. Kanskje oppdager du en rett som blir den nye favoritten i matboksen?
Lurt å tenke på til matpakken
Det finnes så mye god mat man kan ta med seg i matpakken på skolen, kun fantasien setter grenser. For at matpakken skal gi kroppen den næringen den trenger til en lang skoledag, kan det likevel være lurt å inkludere disse tre tingene i matpakken:
Grove kornprodukter, som f. eks. grovt brød, knekkebrød, grove tortillalefser eller lomper
En proteinkilde, som f. eks. fisk, egg, ost, vegetar eller kjøtt
Ulike frukt, grønnsaker eller bær
Inkluderer du disse kommer du langt på vei for en matpakke som er bra for både kroppen og for kloden.
Under finner du tre forslag til enkle og gode matpakker, men bruk gjerne fantasien og oppdag din helt egen favoritt smakskombinasjon! Hvis du vil ha mer inspirasjon, kan du finne flere oppskrifter her.
Kjøleskapsgrøt som lager seg selv
Til 2 porsjoner
Tidsbruk: 15 min
Man har ofte litt bedre tid på kvelden enn på morningen, så prøv å lage kjøleskapsgrøt kvelden før som du kan ta med i matpakken. Rør sammen alle ingrediensene før du legger deg om kvelden, og når du våkner om morgenen har grynene svellet og blitt forvandlet til en deilig og kald grøt. Det er nesten som magi! Kjøleskapsgrøt passer like godt til frokost som til matpakken, og den kan varieres nesten i det uendelige. Prøv for eksempel å blande inn ulike frø og nøtter, eller tilsette friske bær, plomme, raspet gulrot eller eple i grøten, og topp med dine favoritt frukter og bær.
Du trenger:
3 dl havregryn*
4 dl melk*
3 ss yoghurt*
1 ts kanel
Frisk frukt og bær til topping, for eksempel eple, plomme, pære eller blåbær
*Allergi? Velg glutenfrie havregryn ved glutenallergi. Bruk en laktosefri melk og yoghurt ved laktoseintoleranse, eller plantebaserte alternativer ved melkeallergi.
Slik gjør du det:
Finn frem en liten bakebolle, 2 glass eller matbokser, desilitermål, en spiseskje og en teskje.
Mål opp havregryn, melk, yoghurt og kanel i en bolle.
Rør ingrediensene godt sammen.
Fordel halvparten av røren i hvert glass eller matboks.
La grøten overnatte i kjøleskapet (eller minst 6 timer).
Om morgenen er grøten klar til å spises!
Del frukt og bær i biter, og topp grøten med disse før servering.
Smakfulle matmuffins
Til 10-12 muffinser
Tidsbruk: 45 minutter
Matmuffins passer godt i matpakken eller til kvelds. De kan lages i mange varianter, gjerne med rester av grønnsaker og annet du har i kjøleskapet. De kan også fryses ned, og tas med frosne i matpakken slik at de tiner til skolemåltidet.
Du trenger:
3 dl kesam*
3 egg*
3 dl sammalt hvete, finmalt*
1,5 ts bakepulver
100 gram fetaost*
Ca. 2 dl blandede grønnsaker, f. eks. vårløk, brokkoli, squash, sopp og cherrytomater
En neve knuste valnøtter
Eventuelt frisk basilikum
*Allergi? Bruk glutenfritt mel ved glutenallergi, laktosefri fetaost og yoghurt ved laktoseintoleranse, eller plantebaserte alternativer ved melkeallergi. 1 egg kan erstattes med 1 ss malte linfrø + 3 ss vann som blandes og står i 10 minutter før bruk. Tilsett litt mer bakepulver. Dropp nøttene ved nøtteallergi.
Slik gjør du:
Finn frem muffinsformer, et stekebrett, skjærebrett, kniv, en liten bakebolle, sleiv, stekepanne og stekespade.
Sett stekeovnen på 200 grader på over- og undervarme.
Skrell og grovhakk grønnsakene.
Fres grønnsakene i litt olje på middels varme i en panne.
Visp sammen egg og kesam i en bolle.
Bland inn mel og bakepulver.
Rør deretter inn grønnsakene, fetaosten, basilikum og valnøtter.
Fordel røren i muffinsformer.
Stekes midt i ovnen i ca. 20-25 minutter.
La de kjøle seg ned litt på rist før de spises.
Fargerike wraps
Til 2 porsjoner
Tidsbruk: 10 minutter
Alt slags pålegg kan legges i en lefse eller lompe og rulles ned i magen. Smør en base med på lefsen, legg på pålegg og grønnsaker og rull sammen. Utforsk ulike pålegg og forskjellige smakskombinasjoner. For eksempel klassikere som peanøttsmør og banan, egg og tomat, røkelaks og agurk, leverpostei og rødbeter – eller kanskje du oppdager noe helt vilt som ny favorittkombo? Du kan også steke lomper eller tortillalefser med fyll og ost i en stekepanne eller i stekeovnen, så får du din helt egen lompetoast som du kan ta med i matpakken!
Du trenger:
4 lomper eller 2 store tortillalefser, gjerne fullkorn*
1 base, som f. eks. pesto, peanøttsmør, grønnsakspålegg, laksepålegg, kremost eller cottage cheese
Eventuelt andre pålegg, som f. eks. ost eller skinke
Frukt og grønnsaker, f. eks. epler, banan, salat, spinat, reddiker, cherrytomater, agurk, finsnittet vårløk, spirer og friske urter
*Allergi? Velg glutenfrie lomper, tortillalefser eller pitabrød ved glutenallergi. Velg pålegg du vet du tåler.
Slik gjør du:
Finn frem matpapir eller en matboks til å ha wrappen i, et skjærebrett og kniv.
Legg en lompe eller tortillalefse på matpapiret eller benken.
Smør en base utover på hele lefsen.
Legg eventuelt på andre pålegg, som skiver av ost eller skinke, som en stripe i midten av lefsen.
Kutt opp frukt og grønnsaker i tynne strimler eller skiver, og legg over pålegget som en stripe i midten av lefsen.
Brett inn kantene og rull lefsen sammen, og vipps så har du laget din helt egen wrap!
Bærekraftige matpakker
Man kommer langt med en bærekraftig matpakke når den består av fullkorn, frukt og grønt og variert pålegg. Bruk gjerne sesongens frukt og grønt, og test noen nye typer fisk- og vegetarpålegg – for eksempel peanøttsmør, avokadomos, bønnemos, grønnsakspostei, laksepålegg, rødbetesalat eller pesto. Korn er også en bærekraftig råvare som vi gjerne kan fylle matpakken med – så lenge vi spiser opp skivene våre da. For en bærekraftig matpakke er en matpakke som blir spist opp.
Matredderniste
Selv om vi kaster mindre brød nå enn vi gjorde for noen år siden, kaster vi fortsatt 170.000 brød hver dag! Men vi kaster enda mer av middagsrestene som blir liggende i kjøleskapet, så husk å ta dem med til lunsj om morgenen. Hvordan du pakker inn maten har også noe å si for holdbarheten, og hvor fristende eller tørre skivene blir mot slutten av dagen.
Hender det at dere lager noe godt til kvelds, som grove vafler, lapper eller pannekaker? Lag litt ekstra, og ta med i matpakken neste dag! Grøtrester kan også brukes i en røre for å redusere matsvinn, det samme kan litt overmodne bananer. Uansett er det lurt å kombinere kveldsmaten med matpakkesmøring, så sparer du litt tid om morgenen dagen etter.
