Ta knekken på kresenhet

Ta knekken på kresenheten

Brokkolien blir liggende urørt på tallerkenen. Igjen. Minstemann pirker knapt nok i fiskefileten. Bønnene som gikk ned på høykant i tacoen er plutselig pyton i en gryterett. Og noen har visst bestemt seg for at alt som er grønt er uspiselig.

Høres det kjent ut?

Kresenhet blant barn er ikke uvanlig, men i de aller fleste tilfeller kan det heldigvis overvinnes. På Smaksverkstedet jobber vi for å gjøre mat og smaking til noe gøy – og resultatene våre viser at de aller fleste som har vært med på Smaksverkstedet (87%) tør å smake på flere matvarer enn før de startet. Men hva kan du som forelder gjøre hjemme på kjøkkenet?

Et kjapt kræsjkurs i kresenhet

Vi mennesker har en medfødt preferanse for søtt. Salt og umami utvikler vi også fort sansen for, men de to andre grunnsmakene – surt og bittert – må vi lære oss å like. For eksempel har mange grønnsaker ofte bitre smaker, derfor må vi øve litt ekstra på å like disse. 

Neofobi
Mellom cirka fire og åtte måneders alder har vi et såkalt åpent vindu, hvor vi er veldig åpne for nye smaksinntrykk. Deretter utvikler mange barn såkalt neofobi – en skepsis mot nye smaker – som gjerne topper seg mellom ett- og femårsalderen. Neofobi er et naturlig utviklingsstadium hos mange barn, som de fleste vil vokse av seg.

Kresenhet
Kresenhet, derimot, er en motvilje mot å spise mat som barnet allerede kjenner. Det er et litt mer komplekst, for det kan være mange grunner til at barnet ikke vil spise: Et ønske om å bestemme selv, en genetisk sensitivitet mot bitre smaker, utfordringer med konsistensen på maten, og mye annet.

Selv om neofobi og kresenhet er to forskjellige ting, er det samme tilnærming som kan få has på dem begge to: Gjentatt, lystbetont eksponering. Vi har samlet noen huskeregler som kan gjøre det litt lettere å få kresne eller neofobe barn til å spise mer.

Seks tips mot kresenhet

1. 1. Prøv igjen og igjen. Hvis barnet spytter ut ertene for tredje dag på rad, er det lett for å gi helt opp på erter. Men av og til må vi faktisk smake på en ny matvare opp til 15 ganger før vi liker den! Oppmuntre derfor barnet til å smake, og prøv gjerne å servere de aktuelle matvarene i forskjellige retter. En fin huskeregel (som vi bruker flittig på Smaksverkstedet) er at alle skal smake – men man trenger ikke å like.
   2. Gjør smaking til en positiv opplevelse. For at barna skal ha lyst til å prøve å smake på nytt og på nytt, helt til de liker det – så hjelper det å gjøre smakingen til en gøy opplevelse, og ikke tvang. Ta på dere utforskerbrillene og prøv å sette ord på hva dere opplever når dere smaker på ny mat. Er det surt eller søtt, mykt eller sprøtt? På Smaksverkstedet bruker vi ofte morsomme aktiviteter som sanseløype og smakstester for å gjøre smakingen til en lek.
   3. Kombiner noe nytt med noe velkjent, det gjør det nemlig mindre skummelt å smake på det nye! Det kan for eksempel være torsk med tacokrydder eller brokkoli med litt smeltet ost. Husk at det ikke finnes “riktig” og “feil” mat når vi snakker om smaksopplevelser – det handler om å utforske mat med alle sanser og bli kjent med egen smaksopplevelse.
   4. Unngå å bruke dessert som lokkemiddel Forskning viser at det å bruke dessert som lokkemiddel kan virke mot sin hensikt, det vil forsterke den positive assosiasjonen til desserten og samtidig forsterke motstanden mot maten du ønsker at barnet skal spise opp.
   5. Lag ett måltid til hele familien. Ikke skreddersy forskjellige retter til barna – lag ett felles måltid til alle, og la heller barna bestemme hvor mye de spiser. Det er større sannsynlighet for at barnet prøver ny mat dersom det vet at man ikke automatisk får favorittmaten sin når man nekter å spise.
   6. Vis at du selv liker maten, eller at du syns det er spennende å smake. Å snakke om mat på en positiv måte, og være gode rollemodeller rundt måltidene, kan påvirke barna til å prøve flere nye smaker selv, når de ser at dere spiser og liker maten først.

Det viktigste er nok å være tålmodig, og ta et steg og små seiere av gangen.

Lykke til!