Ta knekken på kresenheten


Brokkolien blir liggende urørt på tallerkenen. Igjen. Minstemann pirker knapt nok i fiskefileten. Bønnene som gikk ned på høykant i tacoen er plutselig pyton i en gryterett. Og noen har visst bestemt seg for at alt som er grønt er uspiselig.

Høres det kjent ut?

Kresenhet blant barn er ikke uvanlig, men i de aller fleste tilfeller kan det heldigvis overvinnes. På Smaksverkstedet jobber vi for å gjøre mat og smaking til noe gøy – og resultatene våre viser at de aller fleste som har vært med på Smaksverkstedet (87%) tør å smake på flere matvarer enn før de startet. Men hva kan du som forelder gjøre hjemme på kjøkkenet?


Foto: Silje Robinson


Et kjapt kræsjkurs i kresenhet

Vi mennesker har en medfødt preferanse for søtt. Salt og umami utvikler vi også fort sansen for, men de to andre grunnsmakene – surt og bittert – må vi lære oss å like.

Neofobi
Mellom cirka fire og åtte måneders alder har vi et såkalt åpent vindu, hvor vi er veldig åpne for nye smaksinntrykk. Deretter utvikler mange barn såkalt neofobi – en skepsis mot nye smaker – som gjerne topper seg mellom ett- og femårsalderen. Neofobi er et naturlig utviklingsstadium hos mange barn, som de fleste vil vokse av seg.

Kresenhet
Kresenhet, derimot, er en motvilje mot å spise mat som barnet allerede kjenner. Det er et litt mer komplekst problem, for det kan være mange grunner til at barnet ikke vil spise: Et ønske om å bestemme selv, en genetisk sensitivitet mot bitre smaker, utfordringer med konsistensen på maten, og mye annet.

Selv om neofobi og kresenhet er to forskjellige ting, er det samme tilnærming som kan få has på dem begge to: Gjentatt, lystbetont eksponering. Vi har samlet noen huskeregler som kan gjøre det litt lettere å få kresne eller neofobe barn til å spise mer.

 

Foto: Margrethe Vikan Sæbø


Tre tips mot kresenhet

 

  • Prøv igjen og igjen. Hvis barnet spytter ut ertene for andre dag på rad, er det lett for å gi helt opp på erter. Men vi må faktisk gjerne smake på en ny matvare helt opp til 15 ganger før vi liker den! Oppmuntre derfor barnet til å smake, og prøv gjerne å servere de aktuelle matvarene i forskjellige retter. En fin huskeregel (som vi bruker flittig på Smaksverkstedet) er at alle skal smake – men man trenger ikke å spise opp.

 

  • For husk: Ikke tving barnet til å spise opp. Hvis barna blir presset til å spise opp spinaten sin, får de en følelse av å feile ved å ikke like den – og dermed vil de kvie seg ekstra mye til å smake på den igjen. Gjør heller smakingen til en morsom opplevelse, for eksempel med blindtester og leker. Forskning viser for øvrig også at det å bruke dessert som lokkemiddel kan gjøre motviljen mot det de ikke liker enda sterkere, slik at barna vil ha en ekstra motstand mot å spise spinaten neste gang.

 

  • Lag ett måltid til hele familien – og prøv å være en god rollemodell. Ikke skreddersy forskjellige retter til barna – lag et stort måltid til alle, og la så barna bestemme hvor mye de spiser. Det er større sannsynlighet for at barnet prøver ny mat dersom det vet at man ikke automatisk får favorittmaten sin når man nekter å spise. Prøv å være en god rollemodell ved å vise at du synes det er spennende å smake, og at du koser deg med maten. Over tid kan det påvirke barnet til å prøve flere nye smaker selv.

 

Altså – vær tålmodig og forsøk igjen, oppfordre til å smake men ikke skap press rundt å måtte like.

Lykke til!